Sten Høyendahl - 3268 Trøgstad (1999-07-01/1999-09-20)

Ulf T. Kolbjørnrud (c1560-c1615)
 

Barn:

1. Erik Ulfsen Kolbjørnrud (c1590-c1657?)

    g. Berthe (c1608-1676)

  

 

Ulf Kolbjørnrud er første gang nevnt som oppsitter i bygningsskattelistene for 1593/94. Ulf var en av de tolv lagrettemennene i Trøgstad som i mai 1610 forseglet almuens fullmakt ved hyllingen av prins Christian i Oslo. Hans segl viser initialene V T. Måneden før, i april 1610, hadde han som lagrettemann vært med å avsi en dom på Haugland tingstue i en sak mellom Knud Bakker og Peder Saxesen Skjørtorp i Rakkestad. Peder Skjørtorp var svært misfornøyd med dommen, og innstevnte i juni 1611 de seks lagrettemennene og tingskriveren for lagtinget på Frederiksstad rådstue. Lagretten uttalte at de «iche Nuu Kunde Kiennde forne Sex Menndt i denn Sagh Adt haffue vdj dierris dom Giortt vrrett».

Ifølge jordeboken for 1615 eide Ulf 8½ lispund i Kolbjørnrud. Han døde trolig samme år, idet sønnen Erik var oppført som bruker i 1616.

Kolbjørnrud i Trøgstad
Gårdens skyld var ett skippund (20 lispund). Oppsitteren Ulf Kolbjørnrud eide 8½ lispund i gården i 1615. Sønnen Erik Ulfsen pantet etter alt å dømme bort denne parten etter at han overtok gården i 1616, trolig rundt 1622 til Halsten Frøshaug som eide 10 lispund pantegods i 1623. Elline Frøshaug eide denne parten i 1628-29, mens Niels Frøshaug sto med den i 1630-31. Erik Kolbjørnrud sto som eier av 15 lispund fra 1636, men hadde etter alt å dømme innløst den fra Niels Frøshaug i 1631.

Ifølge skifte i april 1623 etterlot Harald Asak i Skedsmo 5 lispund i Kolbjørnrud, 10 lispund i Rud i Båstad og 4 lispund i Rud i Båstad. Hans enke het Aase. Det ble ugreie med skiftet idet deres eneste sønn Auden Berger hadde begått hestetyveri, og ble erklært arveløs. Parten i Rud og noe over halvparten i Sluppen tilfalt dermed kongen, mens Haralds søster fikk parten i Kolbjørnrud og resten av Sluppen. Engebret Gopperud i Trøgstad eide 5 lispund i 1636.

Ragnhild Husebye i Skedsmo eide i 1642 5 lispund uten bygsel i Kolbjørnrud ifølge stattholderens odelsjordebok. I 1647 var det Ole Mærlie i Sørum som ifølge skattematrikkelen eide 5 lispund, men Engebret Gopperud oppga i odelsskattelisten samme år å eie ¾ lispund i gården. Ole Mærlie var sønn av Auden Bergsen Haneborg i Aurskog (som ikke var identisk med den ovennevnte Auden Berger!) og Rønnaug Amundsdatter fra Hesbøl i Vinger.

I juni 1654 solgte Erik Kolbjørnrud sine 15 lispund i gården til Ole Amundsen Ringstad i Trøgstad for hundre riksdaler, først som pant, og siden fikk han tolv riksdaler for å frasi seg odelsretten for seg selv og sine arvinger. Det er uklart hvorvidt han levde etter 1657, men dette året overlot han trolig gården til svigersønnen Engebret Olsen, som brukte den til sin død i 1676. Enken Thore Eriksdatter brukte noen år halve gården til sønnen Erik Engebretsen overtok driften. Eriks bror Christoffer Engebretsen overtok i 1711 den andre halvdelen av Kolbjørnrud etter Simen Iversen, som hadde brukt denne fra 1694 til sin død i 1710. Christoffer giftet seg i februar 1711 med Gro Christoffersdatter Skofsrud. Erik Engebretsen døde i 1730, og det kan se ut som om hans part ble overtatt av sønnen Even Eriksen. Christoffer døde barnløs i 1733. Hans enke Gro Christoffersdatter inngikk i januar 1734 ekteskap med Amund Thorgersen, og disse drev sin del av Kolbjørnrud. I mars 1743 utstedte eieren H. Aamodt på Øsken og medeiere festebrev på 10 lispund i gården til Smed Eriksen på livstid, idet enken Gro Christoffersdatter på grunn av alderdom og svakhet hadde sagt opp sitt feste. Even Eriksen drev den andre parten til både han og hans hustru døde i 1751. Smed Eriksen overtok søndre Eiebakke i Askim som brukelig pant i desember 1753, og flyttet dit. Slekten som hadde brukt Kolbjørnrud senest fra slutten av 1500-tallet forlot nå gården.