Sten Høyendahl - 200/01 Eidsberg/Trøgstad (1999-08-15)

Thorbjørn Engebretsen Vandogødegaarden (1707-1742?)
Christense Amundsdatter Sagtmohytten (c1705- )

Barn:

1. Anders Thorbjørnsen (1732-1740)

2. Engebret Thorbjørnsen (1737-1803)

    g1 Eli Johannesdatter Østerengnæset (1729-1788)
    g2 Ingeborg Andersdatter Ramstad

  

Christense Amundsdatters uekte barn med Ole Eriksen Tinghaug:

1. Peder Olsen (f. 1730)

Thorbjørn Engebretsen ble født i februar 1707 på husmannsplassen Stubberud under Henningsmoen i Trøgstad av foreldre Engebret Andersen (1655-1726) og Barbro Stensdatter (c1665-1728).

I desember 1726 var det skifte etter faren på Stubberud, som etterlot seg hustru, sønnen Thorbjørn, hans to fullsøstre og en halvsøster. Bruttoformuen utgjorde 16½ riksdaler, og nettoformuen snaue 2½ daler. På Thorbjørns lodd falt noe i underkant av en halv daler, som ble utlagt i en part i kua på plassen. Moren døde i november 1728, og Thorbjørn fortsatte inntil videre å bo på Stubberud.
_______

Christense Amundsdatter var etter alt å dømme datter av Amund Thordsen, husmann under Saktmohytta i Trøgstad, men hennes dåp er ikke funnet. Hun hadde minst tre søsken på Saktmohytta, men bare Astrid Amundsdatter kan sees døpt i Trøgstad i juli 1699 på «Sactmon Ødegaard». Amund Sagtmohytten kan ikke sees gift i Trøgstad, og har trolig en periode rundt 1700 vært bosatt utenbygds, kanskje i Askim hvor han opprinnelig kom fra.

I oktober 1729 måtte Christense møte på tinget «til Bøders betalning» for å ha begått leiermål. Boten utgjorde seks riksdaler. Hun innrømmet at hun var fruktsommelig, men at barnet ennå ikke var født. Unnfangelsen var skjedd på soldatgården Henningsmoen med en ung person ved navn Ole Eriksen, som tjente sammen med henne på gården og følgelig ikke var i kongens tjeneste. Hun fortalte videre at hun var svært fattig, og ikke hadde noe å betale bøtene med. Almuen på tinget bekreftet at Christense ikke eide noe, «ja næppe Klæderne paa hendes Kropp». Fogden erklærte derfor at hun skulle slippe med tre riksdaler dersom hun kunne betale dette innen en måned. Hans og Peder Henningsmoen framkom for retten og «Caverede» for summen, som fogden sa seg fornøyd med.

Christenses uekte sønn Peder ble døpt i januar 1730, og faren ble oppgitt som «Erik Tinghoffs Søn n. Ole». Hun måtte en måned senere stå til åpenbart skriftemål i Trøgstad kirke for sin forseelse mot det tredje bud. Ole Eriksen hadde i mellomtiden vervet seg som dragon, og han slapp derfor med at hans forseelse i mars ble lyst fra prekestolen.
______

I april 1730 ble Thorbjørn Engebretsen Stubberud og Christense Amundsdatter, som da bodde på Saktmoplassen, trolovet i Trøgstad kirke, og de inngikk ekteskap to måneder senere. I oktober 1731 bodde de på en av Jørntvedtgårdene, da Christine sto fadder for Even Bergersen og Ragnhild Halvorsdatter Vandogs barn.

I februar 1732 fikk Thorbjørn og Christense sønnen Anders, og de holdt til på Vandogg i Eidsberg, også i februar 1733 da Christense igjen var fadder for Even Bergersen og Ragnhild Halvorsdatter Vandog. Even Bergersen og Ragnhild Halvorsdatter var selveierfolk på sin gård, og ut fra den tids forhold kan det synes merkelig at Christense to ganger sto fadder for deres barn. Ikke bare hadde hun relativt nylig fått et barn utenfor ekteskap, men både hun og Thorbjørn måtte regnes til lavstatusfolket i bygda. Muligens var det et slektskapsforhold, i så fall på Christenses ukjente morsside?

«Christense Torbiørns Vandoug» ble innledet i kirken i mai 1736, men noen dåp står ikke i kirkeboken. Trolig hadde hun nedkommet med et dødfødt barn. I august 1737 fikk de imidlertid sønnen Engebret, og nå er det anført i kirkeboken at de bodde på Vandoggeiet. Her bodde de også i september 1740, da sønnen Anders ble begravet. Ved tidligere innførsler kan det se ut som om Thorbjørn og Christense hadde vært innerster eller tjenestefolk på Vandogg. Ifølge matrikkelutkastet for 1723 var det ikke noen plass på Vandogg. I 1749 hadde gården en plass som sådde en halv tønne korn, og kunne føde ei ku. Det første plassnavn som kan påvises var Sandbekk på et kart fra 1773, og det var trolig her Thorbjørn og Christense bodde, i hvert fall fra 1737. Om plassen hadde dette navnet på deres tid er derimot uvisst.

Christenses antatte far Amund Thorsen på Saktmoplassen ble i november 1738 begravet i Trøgstad, angitt 74 år gammel.

Det var uår på Østlandet i begynnelsen av 1740-årene, og i mars 1743 ble det utarbeidet en lang liste over de fattige i bygda som etter øvrighetens befaling skulle få midler «til nydelse af den Allernaadigste forundte Danske Collect». Blant disse var Christense Amundsdatter på Høytorpplassen, som mottok åtte skilling. Hun var neppe fylt førti år i 1743, og var vel innerst på plassen med sønnen Engebret, muligens lægdslem. Dette innebærer at Thorbjørn på dette tidspunktet var død, åpenbart i 1742 da det er en stor lakune i kirkeboken for Eidsberg.

Christenses videre skjebne er uklar. Hennes dødsfall er ikke funnet, men kirkeboken for Eidsberg var svært dårlig ført fram til rundt 1770.

Den uekte sønnen Peders skjebne er uviss. Engebret kan ha vært den eneste av sønnene som vokste opp. Hans konfirmasjon kan ikke sees i kirkeboken, men han bodde trolig på nordre Moen da han inngikk ekteskap i 1758. En Christense Moen, åpenbart fra nordre Moen, nevnes som fadder i 1751 og 1752, og Christense Opsaleiet i 1754, men det var ikke noe direkte sjeldent navn i Eidsberg.

Både i 1759 og 1765 sto Engebret oppført i de militære mannskapsrullene under Vandogg. Disse tok utgangspunkt i fødestedet, og gir dermed bekreftelse på at det dreier seg om rett person. Først i mai 1769 fikk han sitt første barn, sønnen Christen. Navnet kan ikke sees i slekten på noen av sidene, og er trolig oppkalling av moren. Engebret flyttet mye rundt som husmann på forskjellige steder i Eidsberg, de første årene i Tenorfjerdingen. I legdsrullene framgår at han bare var rundt 161 cm høy, «liden og uanseelig».
_______

Sønnene Anders og Engebret bar navn som sto sentralt i Thorbjørns slekt. Christenses far døde først i 1738, og var etter tidens skikk trolig uaktuell for oppkalling.

«Vandogødegaarden» i Eidsberg
Erik er nevnt som husmann på Vandogg i 1711, men kan ha bodd på selve gården, da det ifølge matrikkelutkastet for 1723 ikke var noen plass på Vandogg. I 1749 hadde gården en plass som sådde en halv tønne korn, og kunne føde ei ku. I 1765 hadde gården en plass, hvor Christoffer Olsen var husmann. Det første plassnavn som kan påvises var Sandbekk på et kart fra 1773, og det var trolig her Thorbjørn og Christense bodde, i hvert fall fra 1737. Om plassen hadde dette navnet på deres tid er derimot uvisst. Ifølge en besiktigelse på Vandogg i juli 1800 hadde gården plassene Sandbekk, Rødsland (?) og Bordhytta. Ved folketellingen for 1801 oppgis Sandbekk, Rådalen og Plassen.

Even Bergersen (c1699-1740) var møller på Østereng, men kjøpte Vandogg i 1728 etter en rettssak hvor det framgikk at han var etterkommer av den tidligere eieren Baard Thormodsen, søm døde rundt 1695. Even var gift med Ragnhild Halvorsdatter (c1695-1741), datter av Halvor Olsen Skarpnoe (c1636-1732) under Brandsrud og Kari Olsdatter. Even og Ragnhild flyttet allerede i 1733 til Neple i Trømborg, og Johannes Thorersen Østereng (c1706-1752) overtok gården.

Høytorphytta i Eidsberg
Høytorp hadde trolig bare plassen Høytorphytta i 1743, hvor ektefellene Christen Olsen og Berthe Thorstensdatter bodde. Også Christen Olsen sto på listen over fattige i 1743, og mottok ti skilling. I 1743 var enken Ingrid Larsdatter leilending på Høytorp. Hennes mann Thor Svenningsen var død året før.