Sten Høyendahl - 6592/93 Trøgstad (1999-11-09) (s-troeugsc)

Ole Trondsen Torp (c1548-c1617)
Ragnhild (c1555- )

Barn:

1. Trond Olsen Grevegg (c1587-1659)

    g1 Gunhild Arvesdatter (c1575-c1646)
    g2 Mari

2. ------- Olsdatter (c1580-c1637?)

    g. Helge H. Slitu (c1580-c1646)

3. Eli Olsdatter (c1585-c1675?)

    g1 Lars Thorgautsen Rom (c1585-c1630)
    g2 Hans Alfsen Kragerud ( -c1670?)

  

Ole Trondsen var sønn av Trond Opsal, som satt på Oppsal i Eidsberg til rundt 1571. Ragnhilds herkomst er ukjent.

Ole Torp var en av de tolv lagrettemennene i Trøgstad som i mai 1591 forseglet almuens fullmakt ved hyllingen av kong Christian IV i Oslo. Hans segl er delvis defekt, men viser tydelig bokstavene TRVN. Han må da være identisk med lagrettemannen Ole Trondsen i Trøgstad, som samme år vitnet om at hans «gode fader» (bestefar) bodde på Oppsal i Eidsberg, og ga 10 lispund mel til Eidsberg prestebol. Etter ham bodde Oles far der i sytten år, og det var nå omtrent tyve år siden han kom derfra. Også Oles far hadde gitt 10 lispund skyld til prestebolet. Selv hadde Ole kjørt landskylden fram, noen ganger til prestegården og andre ganger til Oslo hospital, og han hadde aldri hørt annet enn at de 10 lispundene skyld var gitt til Eidsberg prestebol. Ut fra dette bør Ole ha vært i begynnelsen av tyveårene da de flyttet fra Oppsal.

I en slektsoversikt i «Rødenes» kalles han Ole Olsen Torp, men dette er nok forveksling med en annen person som i 1615 bodde på Torp. Det stemmer bra at Ole Torps eneste kjente sønn het Trond. Ole Trondsens segl fra februar 1591 viser en klar seglfigur som ser ut til å stemme overens med den mer uklare segltegningen fra mai 1591.

Ole satt på Torp i Tosebygda helt fra de første skattelistene i 1593/94. I april 1610 var han lagrettemann, og var med å avsi en dom på Haugland tingstue i en sak mellom Knud Bakker og den rike Peder Saxesen Skjørtorp i Rakkestad. Peder Skjørtorp var svært misfornøyd med dommen, og innstevnte i juni 1611 de seks lagrettemennene og tingskriveren for lagtinget på Frederiksstad rådstue. Lagretten uttalte at de «iche Nuu Kunde Kiennde forne Sex Menndt i denn Sagh Adt haffue vdj dierris dom Giortt vrrett».

Ifølge landskattelisten for mikkelsmess 1612 eide Ole hele Torp, 35 lispund, 5 lispund i Laslet, 20 lispund i Nes i Høland, 20 lispund i Tannum i Vestby, 20 lispund i Slitu, 15 lispund i Fossum og 5 lispund i Vegarud, de tre siste gårdene i Eidsberg. Hans samlede gods var på hele 6 skippund, og han var med dette den største jordegodseieren i Trøgstad og Båstad. Skattebeløpet utgjorde 4½ daler. Han eide det samme godset i 1615, men da hadde Iver Olsen Langsæter og Mathis Rolfsen Haugen passert ham på listen over de største jordegodseierne. En Ole Olsen som hadde tilhold på Torp i Trøgstad sto i 1615 oppført med 9¾ lispund i Brevik i Enebakk, men det har ikke latt seg fastslå om han var en slektning eller ganske enkelt var tjener på gården. Ole Trondsens barn med Ragnhild ser ut til å være født nokså lang tid etter at han flyttet fra Oppsal, og det er ikke utenkelig at han har hatt barn i et tidligere ekteskap.

Av jordeboken for Høland av mai 1616 framgår at Ole Torp hadde bygselen i en Nesgård hvor Erik var oppsitter, med andre ord vestre Nes. Det framgår også at Ole eide bygselen i Skullerud, en gård han aldri sto oppført med i skattelistene.

I november 1617 var Ole Torp blant de 77 bøndene i Trøgstad og Båstad som fikk utlevert muskett og forkettstokk til 2 1/8 daler, sidegevær til 1¼ daler medhørende geheng og livgjørtel til 18 skilling dansk, samt bandolær til 23 skilling. Etter stattholder Enevold Kruses befaling skulle bøndene selv betale utrustningen.

Det ble holdt skifte etter Ole Trondsen 17. juni 1618, og han døde trolig i slutten av 1617 eller i begynnelsen av 1618. Allerede i landskattelisten martini 1618 sto Ragnhild Torp som eier av jordegodset, som nå var redusert til 40 lispund i Torp og ødegården Hvitsten, samt 20 lispund i Slitu. Dette svarte til halvparten av Oles gods, og var vel Ragnhilds arveandel på halve boet.

Ifølge fogderegnskapene for 1621-22 betalte Henrik Hansen Sletner i Eidsberg to daler for en dom han ikke hadde etterfulgt til fordel for Lars Torp. Lars Torp var trolig identisk med Lars Thorgautsen fra nordre Rom, som var gift med Eli Olsdatter fra Torp i Tosebygda i Trøgstad. Også Henrik eide parter i Slitu og Laslet, og kan ha vært beslektet eller besvogret med den jevnaldrende Ole Torp. Rettssaken mot Lars Torp må ha hatt sammenheng med skifteoppgjøret etter Ole.

Ragnhild satt i 1622 med de samme partene som fire år tidligere. I 1624 var Christen oppsitter på Torp (ifølge gårdshistorien for Enebakk var han identisk med den tidligere brukeren av Sylliås i Enebakk). Ragnhild flyttet da trolig til sønnen Trond på Vestby i Enebakk eller en av døtrene.

Anders Vøien i Spydeberg kan ha vært en slektning (svigersønn?), da han står med jordeparter i to av gårdene i Ole Torps jordegods. Ole Cypriansen Skullerud i Høland hadde pantet til seg hele sin gård, 20 lispund, av Lars Olsen Naddem (nordre?), men Anders Vøien hadde fravunnet Ole en tredjedel, og Ole krevde i en rettssak i 1628 at Lars skulle erstatte tapet. Lars ga ved forlik Ole Skullerud 12½ lispund i gården til odel og eie. Anders Vøien sto fra 1625 til 1637 med 6½ lispund i Slitu.

I april 1664 hadde Ole og Ragnhilds dattersønn Halvor Helgesen Slitu innstevnt Even Lekums etterkommere angående 15 lispund skyld i Fossum i Trømborg, som hadde vært pantsatt til Even. Halvor framla i retten skiftebrevet av 17. juni 1618, der det framgikk at Trond Olsen og Helge Slitu arvet «effter deres S: fader Olle torp» 15 lispund med bygsel i Fossum, og mente at han dermed måtte være nærmest til godset. To gamle brev om Fossum ble samtidig framlagt på tinget. Even Lekums arvinger aksepterte å motta pantepengene.

Oppsal i Eidsberg
Etter Ole Trondsen Torps vitnesbyrd hadde hans far Trond vært oppsitter her i sytten år da han forlot gården rundt 1571. Før ham hadde Oles bestefar brukt gården. Begge disse hadde betalt skyld av 10 lispund til Eidsberg prestebol. Bondegodsparten var på 20 lispund, men det er uvisst om Trond og hans forgjenger eide noe av dette. I november 1585 makeskiftet Niels Gullichsen med hustruen Ulvhilds samtykke bort 5 lispund i Oppsal til herr Gulbrand Thorbjørnsen til Eidsberg, og fikk for dette 5 lispund i Revaug i Herland. Ifølge gårdshistorien var prestebolets part etter dette 15 lispund, halve gården.

I november 1587 oppsto en tvist mellom herr Gulbrand Thorbjørnsen og Kirstine Auten i Askim. Kirstine eide 10 lispund i Opsal og hadde byttet til seg en fjerding, men kunne ikke dokumentere dette slik at herr Gulbrand ble tildømt bygselretten. Saken kom opp igjen i februar 1589, og Kirstine kunne nå framlegge brev på at hennes foreldre i gamle dager hadde eid 20 lispund i Oppsal, og at hun som tidligere påstått eide 15 lispund. Dommen gikk likevel også nå i herr Gulbrands favør, og i mars 1591 kom han og Kirstine til enighet. Kirstine ser ut til å ha opptrådt på egen hånd i disse sakene, og var trolig enke etter en tidligere oppsitter på Auten.

I 1593/94 var «Kierstin» oppsitter på Oppsal, og det er svært sannsynlig at hun var identisk med Kirstine Auten. Gårdshistorien oppgir feilaktig brukerens navn til Kristen. Brynild med seglinitialene B O, hvor O åpenbart står for Olsen, var deretter oppsitter fra 1604 til sin død rundt 1636. Enken Aasle giftet seg med Bjørn, som fortsatte driften. Brynild hadde ellers jordegods som kan tyde på at han eller var beslektet med eller helst besvogret til Sjøfar Christiansen Langsæter nordre i Trøgstad.

Ole øvre Buer i Enebakk med seglinitialene O A eide 5 lispund i gården i 1611-12 (ifølge gårdshistorien var det trolig denne parten herr Gulbrand hadde byttet til seg i 1585). Oles hustru var ellers arveberettiget til Holsgodset i Askim ifølge en rettssak rundt 1610, og kan ha vært datter av Mathis Narvesen Hoels sønn Aslak Mathisen. Oppsitteren Brynild eide 11½ lispund i gården i 1612, og ifølge stattholderens odelsjordebok for 1624 19½ lispund odelsgods. Hans slekt må derfor ha eid bondegodset i gården fra 1594 eller tidligere. I landskattemanntallet for 1624 og senere sto han derimot med hele bondegodset, 20 lispund. Brynild må ha overtatt Kirstines part, og var trolig hennes sønn eller svigersønn. Kirstine kan på sin side ha vært i slekt med Trond Oppsal, men det framgår ikke av Ole Trondsens vitnesbyrd at Trond selv eide noe i gården. Oles ordbruk tyder ikke på at Trond døde på Oppsal, men at han flyttet til en annen gård, muligens i Trøgstad.

Torp i Tosebygda i Trøgstad
Ole Trondsen var oppsitter fra senest 1591, og i 1612 ble det opplyst at han eide hele gården, 35 lispund. Etter Oles død sto enken Ragnhild i 1618 med hele gården til 1622. Sønnen Trond Olsen Vestbye i Enebakk eide 14 lispund i gården i 1623, men ikke i 1624. Svigersønnen Lars Thorgautsen på nordre Rom i Askim sto i 1624 med 7 lispund odelsgods i Torp og Hvitsten, og eide 27 lispund i 1627 og 35 lispund ved fastelavn 1628. Etter hans død rundt 1630 overtok Hans Alfsen Rom, som giftet seg med enken, 26½ lispund, og eide 23 3/8 lispund i 1632-33. Prestedatteren Elin Iversdatter på Eidsberg prestegård eide både Torp og Hvitsten fra 1639 til 1642, da hun trolig døde (hun eide ikke noe i disse gårdene i 1636, da hun bodde i Askim). Hennes søster Anne var gift med herr Anders på Nannestad, som eide hele gården i 1647.

Gården ble i 1624 overtatt av Christen, som var gift med Randi Amundsdatter fra Berger i Trøgstad. Ifølge gårdshistorien for Enebakk hadde de tidligere brukt Sylliås. Christen døde rundt 1644, og Randi giftet seg med Bjørn Ingemundsen fra Rud i Eidsberg og flyttet dit. Ole Trondsens sønnesønn Lars Trondsen overtok gården, og satt her til sin død i 1662. Enken Johanne Hansdatter giftet seg igjen med Thorsten Clemetsen, men ekteskapet var barnløst.

I 1685 ble halve gården overtatt av Lars Trondsens sønn Even Larsen, som noen år hadde drevet en halvpart i Kirkeby. Even døde i august 1704, og sønnen Lars Evensen (født 1678) overtok. På det andre bruket levde Thorsten Clemetsen helt til 1721, og ble da angitt å være 101 år gammel, men han var trolig bare 90 ifølge tidligere aldersoppgaver. Lars Evensen drev sin halvdel til sin død i april 1738. Sønnen Knud Larsen som var født i 1719 overtok, men døde i 1766.

Laslet i Trøgstad
Laslet var en ødegård med skyld på 10 lispund, og i 1612 var den delt mellom Ole Torp og Henrik Hansen Sletner i Eidsberg. Ole satt med gården også i 1615, og eide den trolig til sin død. Henrik Sletner eide sin halvpart i 1620, men i 1624 eide Ole Thorersen Løken i Askim hele gården som pantegods. Dette eide han også i 1627, men i 1630-34 bare 5 lispund. Den andre halvparten var åpenbart satt bort til borgeren Niels Lauritzen i Frederiksstad, som eide 5 lispund i 1632-34. Niels satt i 1632-34 også med Henrik Sletners tidligere parter i Tenolsekra og Morstang i Eidsberg, men hadde ingen av disse i 1630. Fra 1636 satt Helge Slitu med hele Laslet, og sønnen Halvor eide gården i 1647.

Gården er ikke oppført i bygningsskattelistene for 1593/94, men i 1604 var Thore her. Ellef er nevnt i tidsrommet 1612-28, og Ole fra 1630. Han satt fortsatt her i 1647. Sten Ellefsen var bruker fra senest 1658 til sin død i 1685. Han var født rundt 1601, og var trolig sønn av den tidligere oppsitteren Ellef Laslet.

Nes vestre i Høland
Skylden var på 30 lispund. Ole Torp sto med 20 lispund i 1612-16, og hadde bygselen i gården. Børger Bjerkenæs i Høland sto med 24 lispund i perioden 1620-25, og hadde således overtatt Oles part. I 1626 eide oppsitteren Erik denne parten og fra 1631 hele gården (gårdshistorien, ubekreftet).

Brukere av Nesgårdene tidlig på 1500-tallet var Halvard i 1514 og 1528, og Sæbjørn i 1528. Thorvald var oppsitter på vestre Nes i 1560 og 1574. Fra senest 1593 til 1613 var Simen oppsitter, mens Erik hadde overtatt bruken i 1614. Erik var trolig gift med en datter av Børger Bjerkenæs (gårdshistorien, ubekreftet). Han eide i 1615 8¾ lispund i Hjellebøl i Høland og i 1624 en part på 1 lispund i en Rudgård, uvisst hvor.

Tannum i Vestby
Gården var på 40 lispund. Thorkild Rud i Vestby eide 2 lispund fra 1611, og satt med den fortsatt i 1624. Ole Torp eide 20 lispund i 1612-16, og var bygselrådig. Svigersønnen Lars Thorgautsen Rom eide denne parten i 1618-20. Oppsitteren Henrik eide ved sin død rundt 1633 17½ lispund, som enken Kari overtok etter ham (gårdshistorien, ubekreftet). Christoffer Rud i Vestby eide Thorkild ds tidligere part på 2 lispund i 1634. I 1647 eide Anders Henriksen Tannum 27 lispund, Christoffer Rud 2 lispund, Anders Fullerød på Jeløya 1 lispund, mens 10 lispund var kirkegods.

Ifølge gårdshistorien var Even oppsitter i 1611, Henrik mellom 1612 og 1633, Syver 1634-35, Thorer 1635-39, og Anders Henriksen fra rundt 1640 (gårdshistorien, ubekreftet).

Slitu i Eidsberg
Gårdens skyld var på 25 lispund. Fra senest 1612 eide Ole Torp 20 lispund og Henrik Hansen Sletner 5 lispund. Oles enke Ragnhild overtok parten ved Oles død rundt årsskiftet 1617/18, og satt med den til 1622. Henrik Sletner var ikke oppført med sin fjerding i 1620, men sto med den fortsatt i 1624, da som odelsgods, og den hadde altså vært i slekten fra 1594 eller tidligere. I 1625 sto rådmann Halvor Anfinnsen i Christiania med 15 lispund odelsgods i gården. Han døde året etter, og enken Anne satt en kort stund med gården før Christianiaborgeren Albret Albretsen mellom 1627 og 1635 satt med 13 lispund (gårdshistorien, ubekreftet), og i 1642 med 13½ lispund. Anders Vøien i Spydeberg satt med 6½ lispund i tidsrommet 1625-37. Gulbrand Olsen Katralen var eier av 5 lispund i tidsrommet 1629-31. Han var sønn av Ole Thorersen på søndre Løken i Askim, og flyttet til Follestad i Røyken. Helge Slitu eide 5 lispund senest fra 1636, og fra 1638 sammen med sine barn. Hans hustru, Ole Torps datter, var trolig død rundt 1637. I 1644 hadde sønnen Halvor Helgesen 20 lispund, mens Helge fortsatt sto med 5 lispund, som Halvor også overtok etter Helges død rundt 1646.

Tenolsekra utgjorde en fjerding som i første halvdel av 1600-tallet ble angitt som eget bruk i skattelistene, men senere ble lagt under Slitu. Henrik Sletner sto med 5 lispund i Tenolsekra i 1618-20 og i 1624 som odelsgods i tillegg til fjerdingen han eide i Slitu. Parten var borte før 1628, og den ble åpenbart overtatt av borgeren Niels Lauritzen i Frederiksstad, som i 1632-34 sto med 5 lispund i «thennaas Egieren» (men ikke i 1630!). Kanskje var dette Gulbrand Olsen Katralens part fra 1629-31, selv om denne ble oppgitt å ligge i Slitu. Aslak Dingstad i Spydeberg oppga i 1632 å eie 7 lispund i «Thennes Egre». Dette var åpenbart pantegods, og det kan ha oppstått forveksling med en part i Slitu.

Jon Bjørnsen var oppsitter fra senest 1592 til 1604. Ole Trondsens svigersønn Helge satt her fra senest 1610 til sin død rundt 1646, da gården ble overtatt av hans sønn Halvor Helgesen. Halvor døde rundt 1675, og sønnen Asbjørn Halvorsen overtok driften. Etter hans død i 1716 drev enken Ingeborg Monsdatter videre til 1729. Ingen av deres barn overtok gårdsdriften, men Mons Asbjørnsen, som hadde giftet seg til søndre Oppegård i Oppegård, eide fortsatt det meste av gården. Monsí sønn Peder Mogensen Winsnæs flyttet i 1770-årene til Slitu. I 1804 solgte han gården til hustruens søstersønn Hans Iversen Lund, og slektslinjen fra Helge Slitu og Ole Trondsen Torp forsvant dermed fra gården.

Fossum i Trømborg anneks i Eidsberg
Gården var på 30½ lispund. Ole Torp eide 15 lispund i 1612 til sin død ved årsskiftet 1617/18. Berthe Aslaksdatter Lindhoel, enke etter bondelensmannen Ingemund Evensen Foss, eide 4 lispund i 1615. Oppsitteren Thore Fossum eide samme år 4½ lispund i gården. Ifølge skiftebrevet av 17. juni 1618 etter Ole Torp arvet sønnen Trond Olsen og svigersønnen Helge Slitu 15 lispund i Fossum med bygsel. Trond Olsen, som da bodde på Vestby i Enebakk, eide 12½ lispund i 1620, men sto ikke oppført med noe i gården i 1623/24. I desember 1627 pantsatte Trond Olsen, nå på Grevegg i Trøgstad, 15 lispund i gården til Even Ingemundsen Lekum mot 70 riksdaler. Even Lekum sto i 1634-36 med 26¾ lispund. Tronds sønn Lars Trondsen Grevegg ga i februar 1639 en skriftlig bekreftelse til Even Lekum om at godset fortsatt skulle stå i pant. Ved skiftet etter Even Lekum i mars 1657 fikk hans arvinger pantegodset i Fossum.

I april 1664 hadde Halvor Helgesen Slitu innstevnt Gunder Narvestad i Eidsberg på hustruens og hennes brorbarns vegne, Lars Kjøstelsen Dæli i Spydeberg på hustruens vegne, Anders Eriksen søndre Moen i Eidsberg på hustruens vegne samt Gunnor Aasgaard i Herland fordi de ikke ville motta pantepengene for 15 lispund skyld i Fossum, som var pantsatt til de innstevnte hustruenes farbror Even Lekum. Pantet var gått videre til Gunder Finnestad, men hans enke Ulvhild ville heller ikke motta pantepenger. Even Lekums arvinger aksepterte å motta pantepengene, og Ulvhild Finnestad måtte avstå godset til Lars Trondsen Torps arvinger, som pantsatte godset til Halvor Slitu.

Alf var oppsitter i 1593 og 1604. Thore hadde overtatt i 1612, og i 1615 eide han foruten en mindre part i gården 5 lispund i Ertevik i Marker. Thore nevnes i landskattelisten for 1620, men allerede i 1617 er Olbjørn nevnt i krigsmunisjonslisten, og i landskattelistene fra 1622. Olbjørn eide i 1624 6¾ lispund i Ertevik, og var enten sønn av Thore eller gift med hans enke. Christen var bruker fra senest 1632.

Vegarud i Eidsberg

Ole Torp eide i 1612-15 halvdelen av gården, 5 lispund. Svigersønnen Lars Thorgautsen Rom sto med denne parten i 1624, og den var da odelsgods. Han eide hele Vegarud, 10 lispund, ved sin død i 1630. Enken overtok gården og giftet seg umiddelbart etter med Hans Alfsen, som sto oppført med den allerede i 1631. I 1647 eide Hans Alfsen, som da bodde på Elverud i Tomter, fortsatt hele gården.

Peder var bruker i 1593/94 og Ingrid i 1604, kanskje hans enke. Hans satt her fra 1612 til rundt 1630, da Lars overtok.

Skullerud i Høland
Skylden var på 20 lispund. Ole Torp hadde bygselen i gården ifølge jordeboken for 1616, men sto aldri oppført i skattelistene med jordegods i gården. Det dreier seg imidlertid neppe om feilskrift, idet sønnesønnen Lars Trondsen Grevegg sto med 6½ lispund i 1643-46, og med 7½ lispund i skattematrikkelen for 1647 (han var da flyttet til Torp).

Mari Kampenæs i Askim fikk i 1577 dom på at hun skulle få beholde sitt pant i «Skuderud og Studzrud» til hun fikk sine penger tilbake, åpenbart Skullerud og Stusrud i Høland. Alf Skullerud ble i 1579 tildømt Skullerud, mens han skulle gi Mari landskyld av Stusrud. Alf Skullerud var da også eier av hele gården i 1613, og oppsitteren Gunder i 1615. I 1624 var det den nye oppsitteren Ole Cypriansen som eide gården. Av en rettssak fra 1628 framgår at Ole hadde pantet til seg gården av Lars Olsen Naddem (nordre?), men Anders Vøien i Spydeberg hadde fravunnet Ole en tredjedel, og Ole krevde at Lars skulle erstatte hans tap. Ved forlik overdro Lars 12½ lispund til Ole til odel og eie (gårdshistorien, ubekreftet).

Helge var oppsitter i 1528 og Gunder i 1557-60. Alf var oppsitter fra senest 1579 til 1613.

I 1610 eide han 28 lispund i Skrikerud i Trøgstad, og i 1613 7½ lispund i Skrikerud og hele Skullerud. Gunder som var oppsitter fra 1614 til 1617 var trolig hans sønn. Han eide i 1615 de samme partene som Alf sto med i 1613. Enken Aaste ble nevnt 1618-19. Ole var her i 1618, trolig den samme som Ole Cypriansen fra nordre Hemnes som i hvert fall var her fra 1624 til sin død rundt 1634. Enken giftet seg med Brynild, som overtok driften (gårdshistorien, ubekreftet). I 1647 eide han 12½ lispund i gården.

Hvitsten i Trøgstad
Hvitsten var en ødegård på 5 lispund. Den ble første gang nevnt i 1618 som et appendiks til Torp, og Ragnhild Torp sto som eier i 1618-22. Svigersønnen Lars Thorgautsen Rom sto i 1624 med 7 lispund odelsgods i Torp og Hvitsten. Han eide hele Hvitsten fram til sin død i 1630, og hans ettermann i ekteskapet Hans Alfsen Rom eide gården fortsatt i 1633. Prestedatteren Elin Iversdatter på Eidsberg prestegård eide både Torp og Hvitsten fra 1639 til 1642, da hun trolig døde (hun eide ikke noe i disse gårdene i 1636, da hun bodde i Askim). Herr Anders på Nannestad, som var gift med Elins søster Anne, eide i 1647 både Torp og Hvitsten.

Gaute bodde på Hvitsten i 1612, og var den første som ble nevnt som oppsitter her. Mons var oppsitter fra 1616 til han døde i 1648, 59 år gammel. Gården ble drevet videre av Jacob, som i 1646 hadde giftet seg med Monsí datter Anne, men han døde allerede i 1659, 45 år gammel.