Sten Høyendahl - 202/03 Eidsberg (1999-08-24)

Johannes Eriksen Østerengnæset (c1687-1763?)
Pernille Arvesdatter (c1689-1763?)

Barn:

1. Erik Johannessen (1714-1722?)

2. Arne Johannessen (1716- )

3. Anders Johannessen (1720-1763?)

4. Johanne Johannesdatter (1726- )

    g. Christoffer Evensen Moensplads (c1717-c1763)

5. Eli Johannesdatter (1729-1788)

    g. Engebret Thorbjørnsen (1737-1803)

  

Begges herkomst er ukjent.

Johannes Eriksen og Pernille Arvesdatter ble trolovet i mai og viet i november 1712 i Eidsberg. De var husmannsfolk på Veiemellom under øvre Ås i Tenorfjerdingen da de i februar 1714 fikk sønnen Erik. Blant fadderne var Ole Eriksen Vejemellem. Plassen lå lengst nede ved skogen ned mot bekken mellom Ås og Fjøs, og jordet der bærer fortsatt samme navn. Brødrene Niels og Jon Thorersønner, sønner av den tidligere oppsitteren Thorer Hansen, drev hver sin halvdel av øvre Ås på denne tiden.

I september 1716 bodde Johannes og Pernille på Østereng, hvor de fikk sønnen Arne. Valborg Hansdatter fra en plass under Narvestad var blant fadderne. Hun var gift med Ole Eriksen, som i 1714 hadde bodd på Veiemellom. I februar 1720 døpte Johannes og Pernille sønnen Anders, og det ble da presisert at de bodde på Østerengneset. Thorer Sæbjørnsen og Mari Amundsdatter eide og brukte Østereng på denne tiden.

Johannes var i mars 1721 fadder for Mari, datter av Lars Mathisen og Christense Halvorsdatter Narvestaddalen. I mars 1722 sto Pernille fadder for Erik, sønn av Mathis Andersen og Eli Andersdatter som bodde på en plass under Østereng.

I desember 1722 måtte Pernille stå til åpenbart skriftemål i Eidsberg kirke for forsømmelse, idet hun ikke hadde sett etter sitt barn som druknet i elven. Dette var trolig den åtteårige sønnen Erik.

De bodde fortsatt på Østerengneset i februar 1726, da Johannes var fadder for Søren Olsen og Gjertrud Ellefsdatter Saribakkes datter Anne. Johannes og Pernille døpte 3. april 1726 datteren Johanne. Måneden etter ble Pernille introdusert, og hun ble da kalt «Pernille Johannes Ericsson Langenæs ødegd». Den ovenfor omtalte Ole Eriksen bodde på denne tiden på en plass under en av Langenesgårdene, og det kan se ut som om Johannes og Pernille hadde flyttet dit. Allerede i juli samme år nevnes imidlertid Johannes Østerengnæset som skyldig 2½ ort for malt og tyve skilling for et par sko til boet etter Ole Christensen Brødremoen. Opplysningen om Langenes er trolig feilaktig, men det kan også tenkes at Johannes av gammel vane i skiftefortegnelsen ble plasert på Østerengneset. I alle fall bodde de igien på Østerengneset i april 1729, da datteren Eli ble døpt.

I juli 1738 hadde Thorer Østerengs sønn Ole Thorersen dratt Gudmund Andersen Fusk for retten i Askim for å få ham til å ryddiggjøre gården til faredag, idet han selv ville bruke halve Fusk, som var hans eiendom. Jon Brødremoen og Johannes Østerengnæset bevitnet at de samme vår var blitt bedt av Ole om å følge med til Fusk, og der hadde han sagt til Gudmund at han måtte ryddiggjøre gården til faredag, og tilbudt ham bygselpengene tilbake.

Det var uår på Østlandet i begynnelsen av 1740-årene, og i mars 1743 ble det utarbeidet en lang liste over de fattige i bygda som etter øvrighetens befaling skulle få midler «til nydelse af den Allernaadigste forundte Danske Collect». Blant disse var Johannes Eriksen på «Østereng Eier», som mottok åtte skilling. På listen sto flere andre fra «Østereng Eier»: Ole Brynildsen, Gulbrand Bergersen, enken Karen Torersdatter og Hans Andersen på selve gården.

Familien flyttet trolig umiddelbart etter til Lekumdalen. I april 1744 ble sønnen Anders og datteren Johanne konfirmert, og bodde da på henholdsvis «Lekumødegaarden» og Lekum. Johanne giftet seg med Christoffer Evensen, og bodde i årene 1747-49 i Lekumdalen. Datteren Eli var i mai 1748 fadder for Maria, datter av Gulbrand Eriksen og Anne Svendsdatter, og i oktober samme år fikk sønnen Arne en uekte sønn Johannes med Ingeborg Margrete Isaksdatter. Kirkeboken var her svært sparsom med stedsangivelser, men de stedfestede fadderne hørte i begge innførsler hjemme på plasser under Lekum. Ifølge en militær liste av desember 1749 hadde Lekum tre plasser som tilsammen kunne så en tønne og fø tre kyr, og det lå kvernbruk under gården. Gårdens eier i denne tiden var Niels Nielsen, tidligere kjøpmann i Christiania, og hustru Dorothea Edwart.

Kirkeboken er en del år framover svært dårlig ført, og det er uklart hvor det ble av dem. Muligens er de identiske med Johannes og hans hustru på «Brørmon-Eiet», som begge ble begravet 30. januar 1763, 76 og 74 år gamle. Datteren Eli, som var gift med Engebret Thorbjørnsen, bodde senest fra juli 1765 på en plass under Brødremoen, trolig på Fjellingen under det vestre bruket, og kan ha overtatt plassen etter dem.
_______

Ole Eriksen var trolig Johannesí bror, idet de begge bodde på Veiemellom i 1714, og Oles hustru senere var faddere for Johannesí barn. Ole og hans hustru Valborg bodde 1716-20 på en plass under Narvestad og 1727-40 på Langeneshytta.

I og med at både Ole og Johannes samtidig i 1714 var på Veiemellom, er det mulig at de var sønner av Erik Gustavsen Vejemellem og Berthe Thorbjørnsdatter (c1678-1727). Erik Gustavsen tilbød seg i 1702 å innløse Ås der Berthe hadde odel, men dette ble avslått, og han fikk i 1704 bygselseddel på Skinnerbogen under Løken i Herland. På Ås bodde i 1711 to husmenn med hustruer, og i juni samme år nevnes Berthe Vejemellem som fadder. Berthe Thorbjørnsdatter døde i mai 1727, 49 år gammel, men hvis hun var mor til Ole og Johannes må hennes alder ved dødsfallet være anslått altfor lavt. De to antatte brødrene er senest født rundt 1690.
_______

Til tross for et uvanlig navn er Pernille Arvesdatters herkomst ukjent. Imidlertid var det i 1678 en Arve som ble nevnt som Christens medbruker på Kråka. Han var kanskje identisk med Arve Brynildsen (f. ca 1652), som i 1664 var tjenestedreng på østre Garsegg.