Sten Høyendahl - 102/03 Trøgstad/Askim/Eidsberg (1999-08-25)

Even Smedsen Frosterud (1751-1803)
Kirstine Evensdatter Sulerud (1749-1808)

Barn:

1. Christen Evensen (1779- )

2. Erik Evensen (1786-1787)

3. Syver Evensen Heia (1790-1842)

    g1 Henrika Eriksdatter Tattafin (1790-1824)
    g2 Dorthe Hansdatter (c1784-1856)

4. Gunhild Evensdatter (1777-1847)

    g1 Christian Hansen Togrind (c1769-1808)
    g2 Christen Engebretsen (1769-c1832)

5. Marthe Evensdatter (1782- )

6. Ragnhild Evensdatter (f. og d. 1788)

  

 

Even ble døpt i november 1751 i Trøgstad som sønn av Smed Eriksen (1705-1773) og Gunbjørg Syversdatter. Foreldrene var leilendinger på Kolbjørnrud hvor slekten hadde bodd i minst fem generasjoner, men pantet i desember 1753 til seg søndre Eiebakke i Askim og flyttet dit. Moren ble begravet i juli 1756, angitt 44 år «og nogle Uger» gammel. Faren giftet seg et halvt år senere med Lisbet Willumsdatter.

Even ble konfirmert i april 1769 som nummer syv av tolv mannlige konfirmanter. I oktober 1770 sto han fadder for Ingeborg, datter av Ole Amundsen og Kari på nordre Eiebakke, og barnet var hjemmedøpt av hans far Smed Eriksen. I juli året etter var han fadder for et pikebarn på Massenghytta.

Smed Eriksen var i januar 1773 en av tre oppsittere på Eiebakke ifølge en hovedlegds- og ungt mannskapsrulle for kaptein de Seues Vestre Eidsbergske Compagnie tilhørende 2det Aggershusiske Nationale Infanterie-Regiment. Hans sønner Syver (25) og Even (21) sto oppført blant det unge mannskap, henholdsvis 60 og 58 tommer «effter Sællanske maal paa bare føder». For Evens vedkommende tilsvarte høyden 152 cm, godt under minstehøyden for soldater på 155 cm. Muligens var han ikke fullt utvokst til tross for sine 21 år, men han kan ikke sees å ha tjent som soldat.

Både Smed Eriksen og hans eldste sønn Erik Smedsen døde i september 1773. Skiftet ble holdt i oktober samme år, men skifteprotokollen er gått tapt. Fra den tid figurerer Even Eiebakke stadig i auksjonsprotokollene som kjøper av redskap og utstyr, første gang i oktober 1773 ved Ole Amundsen Eiebakkes dødsbo der han fikk tilslaget på et strykejern for to ort og atten skilling. Sammen med broren Syver forlangte Even offentlig auksjon over en del løsøre etter faren. Denne ble holdt i februar 1774 og innbragte 36 riksdaler og tyve skilling.
______

Kirstine ble født i september 1749 i Eidsberg som datter av Even Johannessen (1719-1793) og Ragnhild Christensdatter (1722-1783), leilendinger på kirkegodset Sulerud. Hennes konfirmasjon er ikke funnet, men kirkeboken for Eidsberg er svært slett ført på denne tiden. Hun ser ut til å ha bodd hjemme inntil hun giftet seg.
_______

I august 1775 ble Even og Kirstine trolovet, og de ble viet i oktober samme år i Eidsberg kirke. Tolv dager før vielsen hadde Even kjøpt en gris til to ort og fem skilling på en auksjon på Gurud. I februar 1776 kjøpte han på dødsboauksjon etter Gulbrand Guttormsen Langsæter i Trøgstad en «Skak-Sæng med de 2de Støker Sarges Omhæng og Kapper» til 2½ daler. Det var siste gang han ble skrevet opp som Even Eiebakke. Da han i april samme år fikk tilslaget på ni fiskekvarter på Hoen, ble han kalt Even Frosterud. Han hadde altså blitt husmann under svigerfaren på Sulerud. Det første barnet kom i ærbar tid etter giftermålet i mars 1777 på «Sulerud Eje», Frosterud. Plassen lå i den søndre delen av gårdsområdet.

I mai 1782 fraskrev Lars Pedersen seg sin odels- og innløsningsrett til 11¼ lispund i søndre Eiebakke til Smed Eriksens arvinger for pantesummen, 422 riksdaler to ort og 22 skilling. Evens part i gården utgjorde 1¼ lispund. Måneden etter kjøpte Syver Smedsen sin stemors og søsknenes parter i gården for nærmere 398 riksdaler. Evens part av salgssummen var 19½ riksdaler.

Kirstines mor Ragnhild Christensdatter døde i mai 1783, angitt 61½ år gammel. Skifte ble holdt måneden etter, men skifteprotokollen er borte for denne tiden. Av overformynderirullen for Eidsberg ser man likevel at en søsterpart på skiftet utgjorde noe over 8¼ riksdaler.

Even Johannessen Sulerud frasa seg gården i februar 1786 til fordel for sine to sønner Ole og Johannes, men betinget seg fritt husvære på gården. Samtidig holdt han oppgivelsesskifte over sitt løsøre med sine arvinger, fire sønner og fire døtre. På en søsterlodd falt noe over 6¼ riksdaler. Kirstine fikk blant annet en fjerdedel i en gårdens rødsotete unghest som var verdt åtte daler, to gjess og en gasse til tre ort, et umalt framskap med tre låser til 1¼ daler, samt halvannen tønne letthavre. Siden arvingene hadde betalt skriveren fikk de tilbake sine utlegg, og Kirstine fikk tre ort og ti skilling, blant annet en mindre del i en gråkollet okse.

På skiftet etter prostinne Thams i juni 1786 på Eidsberg prestegård fikk Even Smedsen tilslaget på en «Bundt adskillige bøger» for 21 skilling. To gårdbrukere, Christen Mellebye i Trømborg og Paal Høitomt, kjøpte også hver sin «Bundt». Trolig gjaldt dette religiøse bøker. Den tids husmenn anskaffet seg neppe bøker for å la dem stå ulest i hyllene. Even kan ha hatt religiøse interesser, eller han kan ha skaffet dem for å gi barna bedre muligheter for lesning.

Sønnen Erik døde i mai 1787, ett år og ti uker gammel, og datteren Ragnhild i mai 1788, bare elleve uker gammel.

Even Smedsen sto i november 1788 for hjemmedåp av Thorer, sønn av Christen Olsen og Anne Thorersdatter på en plass under Belgen. Det styrker antagelsen av at han var religiøst interessert.

Eieren av kirkene i Eidsberg prestegjeld, H. Bassøe, utstedte i mars 1791 festebrev på at Even og Christine skulle få bruke Frosterud på livstid mot seks riksdaler i årlig avgift, idet Christine var blind, og de hadde små barn. Til gjengjeld skulle de holde husene på plassen og jordveien vedlike, og ikke hogge i skogen «til uplikt».

I mars 1792 hadde Jon Vegarud stevnt Even for tinget for gjeld på en riksdaler og syv skilling. Even møtte ikke i retten. Samme dag ble Even og Gullik Homstvedt innstevnt av Peter Hertel for ubetalte auksjonspenger. Even skyldte noe over nitten riksdaler etter en auksjon på Holene under Brødremoen. Hertel framla auksjonsprotokollen som bevis, og begge ble tross fravær i retten dømt til å betale. Even ble i tillegg idømt skifteomkostninger med tre riksdaler.

I juli samme år kom Jon Vegaruds sak mot Even opp igjen. Even møtte denne gangen og vedgikk at kravet var riktig, men framla et skrift fra kanselliråd Bassøe hvor denne påberopte seg førsteprioritet i plassens avling og Evens øvrige eiendeler. Even hevdet at han ikke for øyeblikket var i stand til å betale, men at han skulle gjøre dette så snart han var i stand til det. Han ble dømt til å betale gjelden innen femten dager, og fikk dessuten skifteomkostninger med en riksdaler og to skilling i tillegg.

Even Johannessen Sulerud ble begravet i september 1793, 75 år gammel. Han var da prestens medhjelper.

Datteren Gunhild ble konfirmert i oktober 1793, og kunne da hele Pontoppidans forklaring, to davidssalmer og tre kirkesalmer. Hun sto i kirkeboken som nummer fire av seksten jenter, derav mange fra gårdmannsstanden, og dersom det var hennes plass på kirkegolvet tyder det på at hun hadde et lyst hode.

I oktober 1795 møtte Even for retten og forklarte at sist faste brant stuebygningen på Frosterud ned. To vitner, Ole Gudmundsen og Gulbrand Jonsen på Sulerud, bekreftet at sist i februar eller først i mars så de at stua på Frosterud brant, og at ikke noe ble reddet. Da de kom dit for å hjelpe til, så de at Even bare hadde fått ut av huset noen trekjørel og noe redskap. Even ba om at tingsvitnet ble nedtegnet, da han ville søke hjelp hos sine medmennesker etter amtets tillatelse.

Eldstesønnen Christen ble konfirmet i oktober 1796, og behersket da utdraget av Pontoppidans forklaring, en davidssalme og en ordinær salme.

Even Frosterud møtte i juni 1798 for forlikskommisjonen og hevdet at hans nærmeste nabo Even Olsen Hogaarden under Hjelmark på siste Frederiksstad marked hadde overfalt ham med hogg og slag, og ellers kommet med nærgående beskyldninger. Even Hogaarden innrømmet at striden skyldtes «Overilelse fra hans Side», og ba om forlatelse idet han erklærte at dette ikke skulle komme Even Frosterud til forkleinelse på hans gode navn og rykte, men være dødt og maktesløst, og de skulle fortsatt være venner med godt naboskap. Even Smedsen sa seg fornøyd med dette.

I februar 1801 brukte Even og Kirstine fortsatt Frosterud, og ble oppgitt å være 50 og 52 år gamle. Barna Gunhild, Christen, Marthe og Syver bodde hjemme, og også Kirstines ugifte søster Marthe Evensdatter, som var førti år og ernærte seg av håndarbeid. Gårdmannsfolk på Sulerud var fortsatt Kirstines brødre Ole og Johannes Evensønner. På den andre plassen under gården, Sulerudhytta, bodde broren Christen Evensen.

Even ble i desember 1802 innstevnt for forlikskommisjonen av Ole Syversen Skog fra Skiptvedt for en gjeld på noe over 9½ riksdaler. Det ble inngått forlik om at Even innen St. Hansdag 1803 skulle betale beløpet i tillegg til omkostninger på tre ort og seksten skilling, alt under eksekusjons tvang.

Even døde i juli 1803, men dødsfallet står ikke oppført i kirkeboken. I august ble det holdt auksjon på Frosterud over en del løsøre etter Even. Auksjonen innbragte 40½ daler. En del uskåret havre og noe bygg og erter gikk for rundt 29 daler, og utgjorde det meste av de innkomne pengene. Tre engestader med høy på nordøstkanten gikk for 5½ daler. Et brunmalt framskap med lås innbragte en daler og en skilling, et brunmalt melkeskap med lås to ort og ni skilling, mens en brunmalt høysetetavle gikk for en ort og fire skilling. Av Evens gangklær gikk en gammel grå vadmelstrøye for en ort, et par gamle vadmelsbukser for ni skilling, mens Kirstines bror Johannes for elleve skilling fikk tilslaget på en svart mannshatt og et par gamle mannssko. Fem gamle bøker ble solgt for 21 skilling, kanskje de samme bøkene som Even en gang hadde kjøpt på auksjon etter prostinne Thams (dersom de overlevde brannen åtte år tidligere!).

Skifteforretningen ble samtidig påbegynt på Frosterud. Datteren Gunhild bodde på plassen sammen med ektemannen Christian Hansen, og også yngstesønnen Syver var hjemme, mens Christen tjente på Stokstad i Hobøl og Marthe på Slitu. Evens bror Syver Smedsen Eiebakke ble innsatt som kurator og formynder for de umyndige barna. Kirstine ble utenom boet med kreditorenes og formynderens samtykke tilkjent en malt innelukket seng, to gamle lakener, et gammelt sengeklede og en bred gryte, da hun var nesten blind og skrøpelig. Hennes lovverge var broren Johannes, og de sa at utenom auksjonspengene, som etter omkostninger ble oppgitt til 35½ daler, visste de ikke mer til inntekt enn høy- og kornavlingen på plassen inneværende år. Jon Olsen framkom på Kirstines vegne og erklærte at han hadde talt med major von Lund som nå var landherre og eier av plassen, og majoren hadde gitt muntlig tillatelse til at avlingen måtte selges til dekning av gjelden.

Boets gjeld utgjorde hele 66 riksdaler tre ort og syv skilling. Major von Lund hadde tilgode seks daler i årsavgift for Frosterud, og Even hadde enda ikke betalt noe av gjelden til Ole Skog, slik at denne nå lød på 10½ daler. Even hadde handlet på flere auksjoner uten å gjøre opp for seg, og skyldte ni riksdaler. Syver Eiebakke ville ha tilbake fire riksdaler som han hadde lånt Kirstine til begravelsen. Ellers hadde Even hele ni lån eller ubetalte krav hos private, blant annet til Christen Rolfsen Mellebye ni riksdaler for penger og varer, Svend Olsen Hjelmarkplads (som i 1801 hadde brukt en liten part av Sulerud) åtte daler, Anders Andersen Tattafin syv daler for mottatt korn, enken Asbjørg Johannesdatter Belgen tre daler som rest for ei ku, og Hans Eriksen Katralen to ort for pløying. Skiftet måtte utsettes inntil videre til auksjonspengene ble innkassert.

I februar 1804 ble skiftet gjenopptatt. Kirstine var imidlertid syk, og lovvergen Johannes Sulerud hadde lovlig forfall. Skiftet ble derfor utsatt til måneden etter. Kirstine møtte heller ikke nå som følge av «Svagheds forfald», men Johannes var tilstede, og den eldste sønnen Christen Evensen møtte med kurator Anders Iversen Belgen, som ble innsatt som interimsformynder idet Syver Eiebakke var forhindret fra å møte. Gjelden var nå steget til snaue 69 riksdaler, og boet var følgelig fallitt. Kreditorene med prioriterte fordringer fikk likevel full dekning. Disse var major von Lund for plassleie, Ole Skog etter kommisjonsforlik og Syver Eiebakke for utlegg til begravelsen, samt auksjonspenger, tiende og penger til fattigkassen. De øvrige kreditorene fikk ikke noe.

Kirstine Evensdatter døde i desember 1808 på «Sulerud pl.», angitt 60 år gammel.

Even og Kirstine tilhørte en særlig stedfast type husmannsfolk som bodde på samme plassen hele livet. Begge stammet fra gårdmannsfolk, og brukte plass under en gård hvor Kirstines far og senere hennes brødre var leilendinger. Fire barn oppnådde voksen alder, og de to som det har vært mulig å følge forble i husmannsstanden.