Sten Høyendahl - 1634/35 Trøgstad (1999-07-01) Erik Ulfsen Kolbjørnrud (c1590-c1657?) |
||
Barn: 1. Amund Eriksen (c1652-1662) 2. Thore Eriksdatter (c1630-1719) g. Engebret Olsen Kolbjørnrud (c1634-1676) 3. ------ Eriksen/datter (f. 1647) |
|
|
Erik var sønn av den tidligere
oppsitteren på gården, Ulf Kolbjørnrud. Opphavet til hans
hustru Berthe (c1608-1676) er usikkert, men mye tyder på at hun var datter
av Simen Gangnæs i Høland. Ifølge dødsfallsfortegnelsen
i kirkeboken skulle hun ha vært født ca 1608, og i så fall
er det sannsynlig at hun har vært Eriks annen hustru. Erik har neppe sittet
som ugift gårdbruker i mange år. Datteren Thore Eriksdatter skal
ha vært 96 år ved sin død i 1719, og kan ha vært av
et eventuelt første ekteskap. Hun fikk imidlertid sitt siste barn i 1674,
og er trolig født rundt 1630.
_______
Erik er første gang nevnt som oppsitter på Kolbjørnrud i jordeboken for 1616, og gården ble oppgitt å være bondegods. Faren døde trolig året før. I november 1617 var Erik Kolbjørnrud blant de 77 bøndene i Trøgstad og Båstad som fikk utlevert muskett og forkettstokk til 2 1/8 daler, sidegevær til 1¼ daler medhørende geheng og livgjørtel til 18 skilling dansk, samt bandolær til 23 skilling. Etter stattholder Enevold Kruses befaling skulle bøndene selv betale utrustningen.
Ifølge jordeboken for 1624 eide Erik ikke noen part i gården eller i annen eiendom. Faren Ulf Kolbjørnrud hadde eid 8½ lispund i gården i 1615. Erik pantet trolig bort denne parten rundt 1622 til Halsten Frøshaug, som fra 1623 sto med 10 lispund pantegods i gården. Erik har vel etter 1616 skaffet seg ytterligere halvannet lispund i gården.
I april 1629 hadde Hans Løken i Trøgstad «mett itt quindfolck Sig haffuer forseett, och sin echte Senng besmittet, met wtuchtig bedrifft». Hans halve bo skulle dermed inndras til fordel for kongen. Hans hadde over 55 daler i gjeld, deriblant en daler til Erik Kolbjørnrud for to tønner korn.
Fra 1636 sto Erik oppført i skattelistene med 15 lispund i Kolbjørnrud, tre fjerdedeler av gården, og han hadde dermed bygselen. Sannsynligvis har han innløst parten i 1631 av Niels Frøshaug, som dette året sto oppført med 10 lispund i gården, men ikke i 1632.
I mai 1638 forseglet Guttorm Sjønhaug og Erik Kolbjørnrud som naboer til Siri Carlsdatter Frøshaug et pantebrev på en part i Sørum i Kråkstad, som hun hadde utsatt til herr Peder Poulsen i Trøgstad.
I skattelistene fra 1642 står en Gunnor Kolbjørnrud oppført med 3½ lispund i Garsrud i Trøgstad. Ifølge koppskattemanntallet for 1645 var det bare Erik og hans hustru som bodde på Kolbjørnrud. Anders Kolbjørnrud står i skattematrikkelen for 1647 som eier av denne parten, mens Gunnor Kolbjørnrud i perioden 1642-47 hvert år står oppført i odelsskattelisten. Det er uklart hvem Gunnor og Anders var, og de kan neppe ha bodd på Kolbjørnrud i denne tiden. De kan muligens ha vært barn av Erik Kolbjørnruds eventuelle første ekteskap, idet oppsitterne på søndre Gangnes i lengre tid eide tilsvarende part i Garsrud, og Eriks datter Thore i 1681 solgte 3¼ lispund i søndre Gangnes. Navnet Anders kan være feilskrift for Gunnor.
Erik Kolbjørnrud og 38 andre bønder i Trøgstad og Båstad ble i januar 1651 innstevnt for tinget på Sjønhaug av fogden Jens Nielsen Biering fordi de ikke hadde betalt foring og leding. De ble dømt til å betale straks, og bøte julemark.
Erik døpte nok et barn i mars 1652. Dette var nok Amund Eriksen som ble begravd i april 1662, ti år gammel. Berthe skal da ha vært 44 år gammel, og kan umulig ha inngått ekteskap med Erik Kolbjørnrud før i slutten av 1620-årene.
I juni 1654 solgte Erik «Olssen» Kolbjørnrud sine 15 lispund i gården til Ole Amundsen Ringstad i Trøgstad for hundre riksdaler, først som pant, og siden fikk han tolv riksdaler for å frasi seg odelsretten for seg selv og sine arvinger. Først i mai 1665 ble skjøtet lest og forkynt i retten på Grammeltvedt.
En «Goet» Kolbjørnrud, trolig Gaute, ble i mars 1656 skjelt ut av Brynild Tveten under et slåttøl på Garsrud. Brynild hadde i tillegg bemerket at Gaute hadde byttet noe jordegods med Paal Sjønhaug. Det er ikke noe som tyder på at Kolbjørnrud har hatt to brukere på denne tiden, og Gaute var trolig en tjener, antagelig identisk med Gaute Frøshaug som er nevnt et par ganger i tingbøkene i begynnelsen av 1660-årene.
Erik står oppført i kontribusjonsskattelistene på Kolbjørnrud fram til 1660, men svigersønnen Engebret hadde nok overtatt før 1658, da hans navn dette året sto i kvegskattemanntallet og tømmerskattelisten. Erik kan ikke sees oppført i dødsfallsfortegnelsen i kirkeboken, og behøver ikke nødvendigvis å være død på denne tiden. Datteren Thore giftet seg i desember 1657, og Erik kan ha overlatt gården til henne og svigersønnen Engebret Olsen.
Kolbjørnrud hadde i 1658 en av de minste husdyrbesetningene i Trøgstad med to hester, syv kyr, ni sauer, to griser og to geiter. Særlig antallet kyr var lavt i forhold til gårder med tilsvarende skyld. Besetningen økte ikke fram til 1676 (og heller ikke til 1723!), og gården hadde trolig dårlige beitemarker.
Mange av gårdene i Trøgstad var i dårlig forfatning etter Krabbekrigen, og måtte innrømmes skattelette. Kolbjørnrud ble bare ilagt halv skatt i 1659 og 1660. I 1661 ga Engebret Kolbjørnrud i tiende halvannen tønne havre, en setting blandkorn, en kanne hvete og en halv kanne torekorn, noe under gjennomsnittet for gårdene i Trøgstad. En sak fra 1662 viser at Kolbjørnrud hadde sameie med Frøshaug og Gopperud.
I 1664 var Peder Eriksen, 60 år gammel, husmann på Kolbjørnrud, men det er ikke noe utover patronymikonet som tyder på at han var sønn av Erik Kolbjørnrud. I så fall burde han vel ha hatt førsterett til å overta gårdsdriften. Han var også oppført som husmann i 1666, og ble da angitt å være 51 år! Kolbjørnrud hadde ingen husmannsplass i 1723, og Peder bodde trolig på gården.
Eriks svigersønn Engebret Kolbjørnrud ble begravet i mai 1676, 44 år gammel. Samme dag ble også hans værmor Berthe Kolbjørnrud begravet, 68 år gammel.
I mars 1707 sto Erik Engebretsen
Kolbjørnrud fram på tinget og erklærte seg odelsberettiget
til det godset i Kolbjørnrud som hans bestefar Erik Ulfsen hadde satt
bort til Ole Ringstad.
_______
Engebret Olsen Kolbjørnrud sto i 1674 som eier av 3 lispund i søndre Gangnes i Høland, og Thore Eriksdatter solgte 3¼ lispund i 1681, men eiendommen står av en eller annen grunn ikke oppført i Engebrets skiftebrev fra 1676. I odelsmanntallet for 1668 står Berthe Simensdatter med 3 1/3 lispund i gården, trolig den samme parten. Hun var åpenbart datter av Simen Gangnæs, som døde rundt 1628 og da eide 20 lispund i gården. Simen hadde sønnene Halvor og Peder, og en søsterpart med to brødre og to søstre vil utgjøre nøyaktig 3 1/3 lispund. Engebret kan ha tilpantet seg parten etter 1668, men annen løsning er mer interessant: Berthe Simensdatter kan være identisk med Engebrets værmor Berthe Kolbjørnrud, som døde i mai 1676, 68 år gammel. Hun har i så fall vært Erik Kolbjørnruds annet eller kanskje tredje gifte. Parten i søndre Gangnes kan ha vært oppført i Halvor Simensen Gangnæs’ jordegods.
Det er rimelig at parten i søndre Gangnes hadde tilknytning til Thore Eriksdatters slekt, idet Gunnor (og Anders?) Kolbjørnrud eide en part i Garsrud i 1640-årene på samme tid som Halvor Simensen på søndre Gangnes var eier av tilsvarende part. Gunnor (og Anders?) kan ha vært barn av Erik Ulfsen i et eventuelt første ekteskap.
Kolbjørnrud i Trøgstad
Gårdens skyld var ett skippund (20 lispund).
Oppsitteren Ulf Kolbjørnrud eide 8½ lispund i gården i 1615.
Sønnen Erik Ulfsen pantet etter alt å dømme bort denne parten
etter at han overtok gården i 1616, trolig rundt 1622 til Halsten Frøshaug
som eide 10 lispund pantegods i 1623. Elline Frøshaug eide denne parten
i 1628-29, mens Niels Frøshaug sto med den i 1630-31. Erik Kolbjørnrud
sto som eier av 15 lispund fra 1636, men hadde etter alt å dømme
innløst den fra Niels Frøshaug i 1631.
Ifølge skifte i april 1623 etterlot Harald Asak i Skedsmo 5 lispund i Kolbjørnrud, 10 lispund i Rud i Båstad og 4 lispund i Rud i Båstad. Hans enke het Aase. Det ble ugreie med skiftet idet deres eneste sønn Auden Berger hadde begått hestetyveri, og ble erklært arveløs. Parten i Rud og noe over halvparten i Sluppen tilfalt dermed kongen, mens Haralds søster fikk parten i Kolbjørnrud og resten av Sluppen. Engebret Gopperud i Trøgstad eide 5 lispund i 1636.
Ragnhild Husebye i Skedsmo eide i 1642 5 lispund uten bygsel i Kolbjørnrud ifølge stattholderens odelsjordebok. I 1647 var det Ole Mærlie i Sørum som ifølge skattematrikkelen eide 5 lispund, men Engebret Gopperud oppga i odelsskattelisten samme år å eie ¾ lispund i gården. Ole Mærlie var sønn av Auden Bergsen Haneborg i Aurskog (som ikke var identisk med den ovennevnte Auden Berger!) og Rønnaug Amundsdatter fra Hesbøl i Vinger. Ole Mærlie sto fortsatt i 1661 med 5 lispund i gården, men i 1665 hadde Christoffer Lang i Christiania overtatt denne parten.
I juni 1654 solgte Erik Kolbjørnrud sine 15 lispund i gården til Ole Amundsen Ringstad i Trøgstad for hundre riksdaler, først som pant, og siden fikk han tolv riksdaler for å frasi seg odelsretten for seg selv og sine arvinger. Det er uklart hvorvidt han levde etter 1657, men dette året overlot han trolig gården til svigersønnen Engebret Olsen, som brukte den til sin død i 1676. Enken Thore Eriksdatter brukte noen år halve gården til sønnen Erik Engebretsen overtok driften. Eriks bror Christoffer Engebretsen fikk i 1711 bygselseddel på den andre halvdelen av Kolbjørnrud etter Simen Iversen, som hadde brukt denne fra 1694 til sin død i 1710. Christoffer giftet seg i februar 1711 med Gro Christoffersdatter Skofsrud. Erik Engebretsen døde i 1730, og det kan se ut som om hans part ble overtatt av sønnen Even Eriksen. Christoffer døde barnløs i 1733. Hans enke Gro Christoffersdatter inngikk i januar 1734 ekteskap med Amund Thorgersen, og disse drev sin del av Kolbjørnrud. I mars 1743 utstedte eieren H. Aamodt på Øsken og medeiere festebrev på 10 lispund i gården til Smed Eriksen på livstid, idet enken Gro Christoffersdatter på grunn av alderdom og svakhet hadde sagt opp sitt feste. Even Eriksen drev den andre parten til både han og hans hustru døde i 1751. Smed Eriksen overtok søndre Eiebakke i Askim som brukelig pant i desember 1753, og flyttet dit. Slekten som hadde brukt Kolbjørnrud senest fra slutten av 1500-tallet forlot nå gården.
Gangnes søndre i Høland
Gårdens skyld var på 25 lispund, hvorav
Høland prestebol fra gammelt av eide 5 lispund.
I 1615 eide brukeren Simen 10 lispund, og Helge Thorbjørnsdatter, en vanfør kvinne som bodde hos svigersønnen Lars Ødebye i Enebakk, også 10 lispund. Denne parten hadde Simen overtatt før 1623, og eide den til sin død rundt 1628 (Odd Ottesen, ubekreftet). Lars Ringstad (c1568-1652) i Trøgstad eide i 1628/29 5 lispund, men ikke i 1625, og han hadde den heller ikke lenger i 1635, men sto med den på nytt i skattematrikkelen for 1647 til tross for at den ikke nevnes i odelsskattelistene for Trøgstad på denne tiden. Sønnen Halvor Simensen sto i hvert fall fra 1637 med 15 lispund, men døde rundt 1650, og enken giftet seg trolig med en Trond, som en kort stund bodde på gården. Peder Simensen Gangnæs sto i 1652 og noen år framover med 1½ lispund i gården for sine brorbarn (Ottesen, ubekreftet). Fra 1661 utgjorde gårdens skyld 30 lispund.
I 1668 sto Trond Jørgensen Hoff (c1620-1704) i Båstad, gift med Marthe Mortensdatter (c1611-1693) med 6 lispund i gården, mens Berthe Simensdatter eide 3 1/3 lispund. Berthe Simensdatter var etter alt å dømme datter av Simen Gangnæs, og kan ha inngått et sent ekteskap med Erik Ulfsen Kolbjørnrud i Trøgstad. Trond Jørgensen var trolig gift med enken etter Halvor Simensen. Engebret Kolbjørnrud sto i 1674 med 3 lispund, Trond Hoff med 6 lispund og oppsitteren Morten med 16 lispund. Morten overtok Trond Hoffs part før 1679, og kjøpte Thore Kolbjørnruds part på 3¼ lispund i januar 1681.
Halvor Gundersen er nevnt som bruker 1591-94 og Ingrid 1600-04, trolig hans enke. Simen var her fra 1606 til rundt 1628. Han hadde jevnstort gods i to gårder med Gudmund Botolfsen Saksegaard, og kan ha vært sønn av Botolf Saksegaard. I 1615 eide den gamle huskvinnen Gunhild Gangnæs 5 lispund i Ødeby i Enebakk, kanskje Simens mor? Sønnen Halvor Simensen drev gården til sin død rundt 1650, da Trond giftet seg med enken og var her til rundt 1660. Broren Peder Simensen (f. ca 1620) drev halve Gangnes fra 1661, og Halvors sønn Simen Halvorsen (f. ca 1636) overtok den andre halvdelen i 1664. Peder døde i 1667, og denne delen ble overtatt av Morten, som trolig var sønn av Halvor Simensen Gangnæs og Marthe Mortensdatter. Morten Halvorsen giftet seg i 1663 med Aase Olsdatter Linto i Båstad, og var i 1666 oppsitter på Linto, 29 år gammel.