Sten Høyendahl - 100/01 Eidsberg (1999-08-19)

Engebret Thorbjørnsen (1737-1803)
Eli Johannesdatter Østerengnæset (1729-1788)

Barn:

1. Christen Engebretsen (1769-c1832)

    g1 Anne Henriksdatter (c1771-1809)
    g2 Gunhild Evensdatter Frosterud (1777-1847)

2. Pernille Engebretsdatter (1771-1798)

  

Engebrets barn med Ingeborg Andersdatter (c1760?-c1800):

1. Anders Engebretsen Aaserud (1797-1854)

    g. Kirstine Olsdatter (c1791-1863)

2. Inger Engebretsdatter (1793- )

Engebret ble født på Vandoggødegården (trolig Sandbekk) i Eidsberg. Foreldrene var husmann Thorbjørn Engebretsen (1707-1742?) og hustru Christense Amundsdatter (f. ca 1705). Faren døde tidlig, og Christense sto på listen over bygdas fattige i 1743. Hun bodde da på Høytorphytta. Engebrets konfirmasjon kan ikke sees i kirkeboken, men han bodde trolig på nordre Moen da han inngikk ekteskap i oktober 1758. Moren kan ha vært Christense Moen (åpenbart fra nordre Moen) som ble nevnt som fadder i 1751 og 1752. I tillegg var en Christense Opsaleiet fadder i 1754, men Christense var ikke noe direkte sjeldent navn i Eidsberg på denne tiden.
_______

Eli ble født på Østerengneset i Eidsberg som datter av husmann Johannes Eriksen (c1687-1763?) og hustru Pernille Arvesdatter (c1689-1763?). Faren sto oppført på listen over de fattige i bygda i nødsåret 1743, og bodde da fortsatt på «Østreng eier». Trolig flyttet de umiddelbart etter til Lekumdalen. I april 1744 ble broren Anders og søsteren Johanne konfirmert, og bodde da på henholdsvis «Lekumødegaarden» og Lekum. Johanne giftet seg med Christoffer Evensen, og bodde i årene 1747-49 i Lekumdalen. Elis konfirmasjon er ikke funnet i kirkeboken, som var svært dårlig ført på denne tiden. I mai 1748 var Eli Johannesdatter fadder for Maria, datter av Gulbrand Eriksen og Anne Svendsdatter, og i oktober samme år for broren Arne Johannessens uekte sønn Johannes med Ingeborg Margrete Isaksdatter. Kirkeboken var her svært sparsom med stedsangivelser, men de stedfestede fadderne hørte i begge innførsler hjemme på plasser under Lekum. Søsteren Johanne bodde forøvrig i perioden 1751-58 på en plass under Moen, trolig nordre Moen.
_______

I april 1758 ble i Eidsberg kirke festet «Ungkarl Embreth Torbiørnsøn til Pigen Eli Johannesdaatter værende paa Øvre Moen». Det er uklart om begge to eller bare Eli var på øvre Moen, men begge har vel vært tjenestefolk. Ifølge gårdshistorien var begrepet øvre Moen brukt om hele nordre Moen, men især om det nordre eller øvre bruket. Thorgaut Gundersen Langenæs og hans hustru Margrete Willumsdatter eide det nordre bruket i 1740-årene, og bygslet det i 1750 bort til sønnen Peder Thorgautsen. En annen sønn, Arne Thorgautsen, fikk skjøte på bruket i 1758.

Engebret og Eli ble viet i oktober 1758. Elis søster Johanne på nordre Moen fikk i november samme år datteren Margrete, og blant fadderne var Eli Hjelmark og Eli Sletnereiet (om nå en av disse var identisk med Eli Johannesdatter), samt Engebret Thorbjørnsen.

Ifølge manntallsrullen av november 1759 for oberstløytnant Lützows Frølandske Compagnie av 2det Søndenfjeldske Nationale Dragoner-Regiment sto husmannssønn Engebret Thorbjørnsen oppført under kvarter nummer 43, Vandogg. Han var 23 år og bodde på «Moen». Rullen tok utgangspunkt i fødestedet, og gir dermed bekreftelse på at rett person er funnet. Engebret er for øvrig lett å følge i kildene, idet han i hele sin levetid var den eneste med dette navnet i Eidsberg.

I juni 1760 var «Eli S: Hoje-Ejer» og «Embreth S: Hoje-Ejer» faddere for et barn ved navn Svend, men kirkeboken er delvis defekt og viser ikke foreldrenes navn. Innførselen tyder imidlertid på at Engebret og Eli er blitt husmannsfolk på en plass under søndre Hoie, trolig Brennopp. «Elli S: Hoje ejer» og «Engebreth Hoje ejer» var i oktober samme år faddere for Anders Abrahamsens og Berthe Thorsdatters uekte barn som ble døpt på en plass under Lekum. Svend Christensen og Kari Syversdatter, som opprinnelig kom fra Skiptvedt, brukte på denne tiden søndre Hoie.

I januar 1763 døde en Johannes og hans hustru på en plass under Brødremoen, angitt 76 og 74 år gamle. Det er mulig at dette var Elis foreldre, idet Engebret og Eli før juli 1765 hadde flyttet til en plass under Brødremoen. Dette går fram av rullen for ungt mannskap for det vakante Østre Eidsbergske Compagnie under kommando av oberst Peter de Seue, tilhørende 2det Aggershusiske Nationale Infanterie-Regiment. De to oppsitterne på gården, Christen Christensen på det vestre og Christen Jacobsen på den østre delen tjente begge som dragoner, mens ingen av de to husmennene, Engebret Thorbjørnsen (31 år) eller Gulbrand Bergersen (51 år) hadde gjort militærtjeneste. Gulbrand Bergersen var trolig husmann på Holene, og Engebret sannsynligvis husmann på Fjellingen under det vestre bruket. Fjellingen lå ifølge gårdshistorien i den sørvestre delen av gården, mot Sletner.

Ifølge manntallsrullen av august 1765 for Frølandske Compagnie av 2det Søndenfjeldske Nationale Dragoner-Regiment sto Engebret Thorbjørnsen som opprinnelig husmannssønn fortsatt oppført under Vandogg, kvarter nummer 45. Han ble nå oppgitt å være 28 år, 62 tommer høy, gift, og bodde i sognet. «Embreth Brøermon-Ejer» var i desember 1766 fadder for Gunhild, en datter av Ole og Kari som bodde på en plass under Sletner.

I oktober 1767 forelå en ny hovedlegds- og ungt mannskapsrulle for 2det Søndenfjeldske Nationale Dragoner-Regiment, og her sto Engebret Thorbjørnsen fortsatt oppført under Vandogg, kvarter nummer 31. Engebret var nå 30 år, 61 tommer høy, og oppholdt seg på kvarteret (akkurat det er vel heller tvilsomt!). Som «liden og uanseelig» var han tidligere blitt strøket av rullene, men funnet «døgtig til Knegt». Ordet «liden» spiller på kroppsbygning. Ettersom hans høyde er oppgitt både til 62 og 61 tommer, ligger vel hans reelle mål midt i mellom, tilsvarende 161 cm. Dette var nokså nær gjennomsnittshøyden på denne tiden i indre Smaalenene. Minstehøyden for en soldat var da 155 cm.

De bodde fortsatt i januar 1768 på «Brørmon-Ejer», da de var faddere for en anonym kvinnes uekte barn med Bertel Olsen Belgen (morens navn er uteglemt i kirkeboken). Først i mai 1769 fikk Engebret og Eli deres første barn, sønnen Christen. De var nå flyttet til en plass under vestre Garsegg, og ifølge gårdshistorien må dette ha vært Oppdal, som lå nordvest for husene på gården, i skogen på delet mot Sletner. Det var mildt sagt svært uvanlig at det første barnet kom elleve år etter giftermålet. Kanskje har noen dødfødsler tidligere funnet sted - kirkeboken for Eidsberg er som tidligere nevnt svært dårlig ført på denne tiden. Navnet Christen kan ellers ikke sees i slekten på noen av sidene, og var trolig oppkalling av Engebrets mor.

I desember 1771 døpte de deres andre barn, datteren Pernille, som ble oppkalt etter Elis mor. De bodde da fortsatt på «Garsæg Eje». I restanselisten for ekstraskatten 1772 var det imidlertid ingen ved navn Engebret på noen av Garseggårdene.

«Ingebricht Torbiøerens:» var i april 1775 fadder for Johanne Syversdatters uekte sønn Iver. De øvrige fadderne kom fra Åsgård og Hallingstorp i Herland, og dette tyder på at Engebret og Eli hadde tatt over en plass i nabolaget. Sønnen Christen Engebretsen ble konfirmert i oktober 1785, og bodde da på Bergerplassen i Herland. Dette innebærer nødvendigvis ikke at Engebret og Eli var husmannsfolk her. Christen Engebretsen bodde på Meklenborg under Berger da han inngikk ekteskap i 1792, og kan ha tjent her i et lengre tidsrom.

Eli Johannesdatter ble begravet i mars 1788, angitt 60 år gammel, og de bodde nå på en plass under Oppsal (Oppsal hadde i 1801 plassene Vardebakken, Vardehytta, Fiskerud, Neset og Plassen). Eli hadde «havet Tillæg», om nå dette betyr fattighjelp eller annen form for tilskudd. Oppsal var på denne tiden delt i to bruk. På det nordre bruket satt Andreas Mortensen og hans hustru Christine Thorstensdatter, mens Michel Knudsen, opprinnelig fra Homstvedt, drev det søndre bruket.

Engebret flyttet umiddelbart etter Elis død til en plass under Åsgård i Herland, der han i august samme år var fadder for en datter av Ole Jonsen. Han bodde da også på «Aasgaard-Ejet» da han i oktober trolovet seg med piken Ingeborg Andersdatter (Åsgård hadde i 1723 hatt plassene Langhus, Susebakke, Utladen og Nauterud). Datteren Pernille ble konfirmert i november 1788, og bodde da på Åsgård. Hun kunne Luthers katekisme, tre Davidssalmer og noen kirkesalmer. Vielsen skjedde 30. november samme år.

Først i februar 1793 kom deres første barn, datteren Inger, og de bodde fortsatt på plassen under Åsgård. I dette tilfelle ble den sedvanlige oppkallingsskikken brutt, idet Eli som husbondens enke ikke ble oppkalt. I april 1797 fikk de sønnen Anders. Engebret og Inger bodde nå på en plass under Dynjan i Trømborg. Datteren Pernille Engebretsdatter døde i mai 1798 i barselseng da hun fikk en uekte sønn Peder på Dynjanplassen. Barnefaren var ungkar Jacob Nielsen på nordre Fjell.

I juli 1799 sto fogden Grundt fram på tinget på Slitu etter rentekammerets ordre og leste opp et restanseregister over «Forstræknings Korn-Penge», som kongen i 1792 og 1793 hadde gitt ut til almuen. Fogden ba om navnene på dem som var så fattige at de ikke kunne betale noe. Almuen oppga navnene på 22 personer, deriblant Engebret Aasgaard. Fogden leste trolig navnene opp fra restanseregistret, noe som innebar at Engebret hadde mottatt kornpengene mens han bodde på Åsgård.

Engebret og Ingeborg er ikke oppført i folketellingen for 1801. Etter alt å dømme var Ingeborg død da, mens Engebret trolig var i lægd, og vel av den grunn uteglemt. Ingeborgs dødsfall er ikke funnet i kirkeboken, men hun må være død før november 1802, da enkemann og innlegg (legdslem) Engebret Thorbjørnsen Kurskau i Trømborg er oppført i kommunikantboken, for øvrig for eneste gang. Legdslem Engebret Thorbjørnsen ble begravet i september 1803, angitt 80 år gammel (han var bare 64!).
_______

Både Engebret og Eli kom fra de fattigste familiene i bygda. Som husmannsfolk ser de ut til å ha levd i svært fattige omstendigheter med stadig flytting rundt til nye plasser. Barna klarte heller ikke å bryte dette mønsteret. Sønnen Christen var av de husmenn som byttet plass ofte, faktisk i enda større grad enn foreldrene. Som ovenfor nevnt døde datteren Pernille ugift under tragiske omstendigheter i barselseng. Av barna i Engebrets annet ekteskap endte også Anders opp som husmann på karrige plasser, og ved sin død mottok også han fattighjelp. Datteren Ingers skjebne er ukjent, og hun døde muligens som barn.