Sten Høyendahl - 50/51 Eidsberg (1999-08-22) Christen Engebretsen (1769-c1832) |
||
Barn: 1. Erik Christensen Saribakke (1810-1866) g1
Thore Andreasdatter Langenæs (1811-1838) 2. Christine Christensdatter (1815-1817) 3. Christine Christensdatter (1818-1884) g1
Syver Rasmussen Torperpladsen (1802-1849) |
|
Christens barn med Anne Henriksdatter (c1771-1809): 1. Even
Christensen (f. og d. 1793) Mulig et uekte barn (f. 1789), død ung Gunhilds barn med Christian Hansen Togrind (c1769-1808): 1. Hans
Christiansen (1806-1807) |
Christen var født i mai 1769 på en plass under vestre Garsegg, sannsynligvis Oppdal. Foreldrene Engebret Thorbjørnsen (1737-1803) og Eli Johannesdatter (1729-1788) var av kategorien husmannsfolk som flyttet mye, hovedsakelig innen Tenorfjerdingen, men de var trolig også på en plass i Herland i midten av 1770-årene. Christen ble konfirmert i oktober 1785, og oppholdt seg da på en plass under Berger i Herland. Han sto i kirkeboken oppført som nummer tre av seks mannlige konfirmanter. Det er uvisst om han bodde sammen med foreldrene, da han kan ha vært tjenestegutt der. I juli 1788 var han fadder for Halvor Olsens og Mari Trulsdatter Bergerplassens datter Kirsti, og han oppholdt seg da fortsatt på «Berger Ejer». Foreldrene bodde i hvert fall i hovedsognet da moren døde på en plass under Oppsal i mars 1788, angitt 60 år gammel.
Kirkeboken for Eidsberg fra slutten av 1780-årene er delvis defekt, men for mars 1789 foreligger en innførsel blant dåpsbarna som kan innebære at Christen hadde et uekte barn med sin senere hustru Anne Henriksdatter. Foreldrene var «--risten Engbrethsen B----- ---- -enrichsdt.», og i hvert fall en av fadderne kom fra Revaug. Barnet døde i så fall i sped alder.
Ifølge en hovedlegds- og ungt mannskapsrulle av juli 1789 for major von Krebers Eidsbergske Compagnie under 1ste Aggershusiske Nationale Infanterie-Regiment sto husmannssønn Christen Engebretsen oppført under Garsegg, legdsnummer 115, hvor Willum Clemetsen var oppsitter. Rullen tok utgangspunkt i fødestedet, og gir dermed bekreftelse på at rett person er funnet. Christen var 19 år, 61 tommer høy, tjener, og av en senere innskrift framgår det at han i august 1790 ble innsatt som soldat på Morstang, legd nummer 111. Han var da oppgitt til 61½ tommer høy, rundt 161 cm. Av kompanirullen framgår at han overtok legdet etter Thøger Willumsen.
Han trolovet seg i mars 1792 med Anne Henriksdatter «Bergerpladsen». Selv var han soldat og bodde på Meklenborg under Berger, og det ble opplyst at han skulle bruke Bergerplassen, om nå dette var Meklenborg. De ble gift i mai samme år. Legdet Morstang skulle etter ordre være ledig fra nyttår 1793, og Christen ble satt inn i legd nummer 4, Ulfsby i Rødenes, etter Henning Eriksen. De følgende soldatruller er ikke oppbevart, men dersom Christen satt de sedvanlige tolv årene som soldat, skulle han være dimittert i 1804.
I begynnelsen av 1793 fikk Christen og Anne sønnen Even, men han døde i juni samme år, angitt tretten uker gammel. De bodde da fortsatt på Bergerplassen, men flyttet til Knarrestad under nordre Langseter i Trøgstad, hvor de fikk sønnen Ole i april 1794. Trolig flyttet de umiddelbart etter til en plass under Krokstad i Herland, idet Christen Engebretsen Krogstadplads i mai samme år oppføres som fadder for Ingeborg, datter av Niels Jensen og Berthe Evensdatter på en plass under Berger.
De fikk datteren Pernille i februar 1797, og bodde da på en plass under Slitu. Hun ble oppkalt etter Christens mormor Pernille Arvesdatter (han hadde også en søster med samme navn).
I februar 1801 bodde de på Darbu (eller Dalbu) under Slitu, og Christen brukte litt av plassen. Han ble oppgitt å være 32 år, Anne 30 år, og begge var gift for første gang. Bare datteren Pernille var da i live. Annes mor Marthe, 70 år gammel, bodde sammen med dem. Husbonden var lensmann Peder Mogensen Winsnæs og hustru Thore Hansdatter, og gården hadde plassene Muselund og Darbu. Darbu lå på sletta lengst vest på Slituområdet.
I juni 1801 fikk Christen og Anne datteren Helene. Christens far Engebret Thorbjørnsen døde i september 1803 som legdslem, trolig i Herland. Det indikerer at både Christen og halvbroren Anders Engebretsen ble ansett å være for fattige til å kunne forsørge faren. Christen oppkalte heller ikke noen av barna etter faren i samsvar med vanlig skikk (med mindre eldstesønnen Evens navn var ment som oppkalling av et navn som kanskje på den tid ble ansett som gammelmodig). I mars 1804 ble datteren Anne født, også hun på «Slittuepladsen». Helene døde i 1804, og også Anne døde tidlig.
På en auksjon på Belgen i november 1808 etter Johannes Iversen fikk «Christen Slittu Pl:» tilslaget på et par skinnbukser til en daler og to skilling, en grønn kartunsvest til to ort og en skilling, samt et par gamle sko med messingspenner til to ort.
Anne Henriksdatter døde i nødsåret 1809, men dødsfallet er ikke notert i kirkeboken. Det ble holdt skifte etter henne 28. oktober 1809 på plassen Hagen under Slitu, og det er her anført at hun døde et halvt år tidligere. Christen og Anne hadde altså flyttet fra Darbu til Hagen en gang mellom 1801 og 1809. Av seks barn var det bare Pernille på tretten og Hans på tre år som fortsatt levde. Kreaturbesetningen besto av den rødkollede kua Ringeblom med hvitt hode som ble taksert til femten riksdaler, den rødkollete kua Stjerne som ble verdsatt til åtte daler, og en rød og hvit oksekalv til to daler. Den innhøstede havren på plassen ble verdsatt til fjorten daler og byggkornet til halvannen daler, mens to skippund høy ble satt til seks daler. Av møbler var det et umalt framskap uten lås til åtte skilling, et roeskap uten lås til to skilling, et umalt melkeskap med lås til en ort, et umalt bord med stol og krakk til åtte skilling, og et «Kolle sengested» til åtte skilling. Med en del redskap i tillegg ble boets bruttoverdi satt til 48 riksdaler og 20 skilling. Enken Thore Winsnæs på Slitu fordret imidlertid førti riksdaler for husleie og varer, mens Even Olsen Hogaarden hadde lånt ut fem daler. Både Thore og Even var tilstede og erklærte at de ville betro Christen sine fordringer «imod at han nyder det i Dag Registerede Løsøre uauctioneret». Boet ble derfor stilt til Christens rådighet mot at han betalte gjeld og andre omkostninger, idet skifteomkostninger og andre utgifter ellers ville medført fallitt for boet.
Hagen eller Hestehagen lå i den vestre utkanten av gårdsområdet
ved delebekken mot Hjelmark. Ifølge gårdshistorien kaltes plassen
vanlig for Bekkehytta.
_______
Gunhild ble født i mars 1777 på Frosterud, en plass under Sulerud, hvor foreldrene Even Smedsen (1751-1803) og Kirstine Evensdatter (1749-1808) var husmannsfolk hele livet. Moren var datter av Even Johannessen, en tidligere leilending på kirkegodset Sulerud som døde i 1787. Foreldrene fikk i mars 1791 feste på Frosterud på livstid. Gunhild ble konfirmert i oktober 1793, og kunne da hele Pontoppidans forklaring, to Davidssalmer og tre kirkesalmer. Hun sto i kirkeboken oppført som nummer fire av seksten jenter, derav mange fra gårdmannsstanden, men karakterer var ikke oppgitt. Dersom hun også sto som nummer fire på kirkegolvet, tyder det på at hun hadde et lyst hode.
I desember 1800 var Gunhild ute og samlet utstyr. På auksjon etter Christen Christensen Brødremoen fikk hun tilslaget på en kolleseng til tretten skilling, samt fire spekefjeler og en garnvinne til tre skilling.
Gunhild bodde i februar 1801 hos foreldrene på Frosterud, men fra mai samme år var hun på Slitu, etter alt å dømme som tjenestepike hos Peder Winsnæs. Hun trolovet seg i oktober 1802 med ungkar Christian Hansen , som også tjente på Slitu. Gunhilds far Even Smedsen døde på Frosterud i juli 1803, og det ble avholdt auksjon etter ham i august samme år som innbragte 40½ daler. Christian og Gunhild bodde da på Frosterud, og fikk tilslaget på en del uskåret havre og høy, noen trestoler og annet redskap for omtrent 5½ daler. Samme dag ble skiftet etter Even påbegynt. I slutten av måneden fikk Christian og Gunhild datteren Elen.
Skiftet etter Even Smedsen ble avsluttet i mars 1804. Christian forlangte halvannen daler av boet for sædkorn som Even hadde fått av ham. Gjelden var langt større enn aktiva, og Gunhild fikk ingen arv. Av samme grunn fikk Christian ikke sine utlagte penger.
I juni 1806 er «Christian Wegarud Ejer» oppført i kommunikantprotokollen. I desember 1806 fikk de tvillingene Hans og Christine her, men Hans døde i februar og Kirstine i mars 1807. Lars Sjøfarsen og Berthe Hansdatter drev Vegarud på denne tiden.
Christian Hansen «Wegarud pl.» ble begravet i
januar 1808, angitt førti år gammel. Skiftet etter ham ble holdt
28. oktober 1809 på Hagen under Slitu samtidig med skiftet etter Anne
Henriksdatter på Hagen. Som Gunhilds lovverge møtte Christen Engebretsen
Hagen. Den seksårige datteren Elen var det eneste barnet, og oppholdt
seg hos sin mor på Hagen. Gunhild hadde med andre ord allerede flyttet
inn hos Christen. Niels Andersen Slitu ble innsatt som Elens formynder. Gunhild
forklarte at hun ikke eide «det allerringeste af noget Slags», og
dette ble lagt til grunn. Det framgikk at Christian og Gunhild hadde bodd på
plassen Togrind, som lå i den nordøstre delen av Vegarud, tett
ved veien fra Slitu til Trøgstad.
_______
I begynnelsen av november 1809 ble trolovelse inngått mellom Christen og Gunhild, og de giftet seg 18. november. I september 1810 fikk de sønnen Erik på «Slittuepl.», trolig Hagen. Christens sønn Hans døde i august 1811 på «Slittuepl.». De flyttet imidlertid snart til en plass under Østereng. Christen Østerengnæset, trolig Christen Engebretsen, skaffet seg på auksjon i januar 1812 to treskorder, og i april samme år en gammel lue til ni skilling, et par blå ullstrømper til to ort og tretten skilling samt et blått og hvitt liv uten ermer for to ort og to skilling. I juni 1812 står i hvert fall «Christen Engebretsen Østereng Ejer og Kone» i kommunikantprotokollen. Datteren Pernille ble konfirmert her i 1813. De fikk i august 1815 datteren Christine, og bodde da fortsatt på en plass under Østereng. Østereng hadde en rekke plasser, men de bodde trolig på Østerengneset. Johannes Larsen og Maren Christine Nielsdatter eide og brukte Østereng på denne tiden.
Christens eneste gjenlevende barn fra ekteskapet med Anne, Pernille Christensdatter, døde i februar 1816 på en plass under Mustorp, atten år gammel. «Christen Muustorp pl.» kjøpte i juli 1816 en kornbøle med lokk for over 2½ daler, en seng til over halvannen daler samt en del redskap på en auksjon etter Christoffer Rasmussen Langebrække. «Christen Engebretsen Mustorp Pl: og Kone» er innført i oktober 1817 i kommunikantprotokollen, og de har tydelig igjen vært på flyttefot. Mustorp ble eid og brukt av Michael von Rasch, og hadde plassene Dalen, Kastrup og Bråten.
Datteren Christine døde i august 1817 på en plass under Brødremoen, to år gammel. Christen østre Brødremoen kjøpte i januar 1818 et «Vadmels Brøst dug» på auksjon, om han nå er identisk med «Christen Engebretsen Brødremoen og Kone» fra kommunikantprotokollen for juli samme år. I august fikk de en datter som også ble kalt Christine, og de bodde da fortsatt på en plass under Brødremoen. «Christen Brødremoen pl:» kjøpte i september noe redskap på auksjon etter Erik Hansen Kjeserud. Gunhilds datter Elen Christiansdatter ble konfirmert i 1822 på en plass under Brødremoen, angitt femten år gammel (i virkeligheten var hun nitten, og måtte ha blitt «driven» flere ganger). Østre Brødremoen hadde plassene Holene og Stykkum, mens Fjellingen og Mikkelsrud lå under vestre Brødremoen. Dersom plassen de drev lå under østre Brødremoen, var det trolig Stykkum. Eier av østre Brødremoen var Michael von Rasch på Mustorp.
Gunhilds datter Elen Christiansdatter fikk i mai 1825 en uekte datter Johanne Maria. Faren var Hans Peter Christiansen Friis på Sletner, og Elen bodde da på Folkenborg, vel som tjenestepike.
Ifølge kommunikantprotokollen bodde Christen og Gunhild i juni 1825 på nordre Langenes, som ble drevet av Syver Gulbrandsen og Margrete Clemetsdatter. I november samme år fikk «Christen I. Langenæs» på auksjon etter Anders Hansen søndre Mysenplads et par gamle bukser for to ort og syv skilling, en grønnrutet verkensvest for to ort og tre skilling, og en nyere kjole til over halvannen riksdaler. I mars 1826 gjorde Christen storinnkjøp på auksjonen etter Marthe Olsdatter Hotvedt: en ny verkenskjole til 1¼ daler, et verkensforkle til to ort og seks skilling, et hvitrutet forkle til en ort og åtte skilling, et bomullsverkensforkle til to ort, en ny lerretsserk til en ort og atten skilling, et strielaken til en daler og en skilling, samt to spylkummer til tolv skilling. Kommunikantprotokollen viser at Christen og Gunhild i juni 1827 bodde på Elsnes, og deres eneste gjenlevende felles barn, sønnen Erik ble samtidig konfirmert her. Hans karakter i kunnskap og oppførsel var «God», og det ble samtidig opplyst at Christen og Gunhild var innerster på Elsnes. Sorenskriver Andreas Nicolai Hauch hadde året før kjøpt Elsnes, og lot ifølge gårdshistorien husmenn stå for gårdsdriften.
I juli 1827 måtte Gunhild Evensdatter Elsnæs vitne i ekstraretten på lensmannsgården Haga, der Dorthe Olsdatter og Christine Knudsdatter var tiltalt for tyveri og heleri.. Gunhild oppga at hun var 53 år gammel, og ikke besvogret eller beslektet til noen av de tiltalte. Hun hadde samme vår mottatt noe ull av Dorthe Olsdatter for spinning, og etter at hun hadde spunnet omtrent en snelle garn ba Dorthe henne om å levere Christine Haga en del av ullen, noe hun også hadde gjort. Saken fortsatte i august samme år. Jomfru Anne Georgine Kiellert vitnet om at hun hadde fått et lerretslaken av Dorthe Olsdatter, som hun hadde laget om til en skjorte. Skjorten ble samme ettermiddag bragt av Gunhild Elsnæs fra Haga til Elvestad. Gunhild sto på nytt fram og sa at av den ullen som hun skulle spinne for Dorthe Olsdatter, hadde hun med Dorthes tillatelse brukt noet til å lage seg et par vanter, men mesteparten av ullen som gikk med til vantene hadde vært hennes egen. Mens Dorthe tjente på Elvestad hadde Gunhild av og til uten vederlag fått omtrent en pott mel og noe flatbrød, omtrent 1-2 leiver, samt noen lefser, og av og til melk, men hun hadde aldri selv bedt Dorthe om dette. Hun tilla at hun var så fattig at hun ikke kunne si nei til å motta dette. Dorthe hadde også tilbudt henne smør, men det hadde hun nektet å ta imot. Ved neste rettsmøte ble Dorthe Olsdatter konfrontert med Gunhilds vitneprov. Hun bekreftet riktigheten av dette, men la til at lefsene og flatbrødet hun hadde gitt Gunhild tilhørte henne selv, og var spart sammen av maten hun fikk av husbonden.
I februar 1828 var «Christen I: Elsnæs» pånytt på auksjon, denne gang etter Marthe Hansdatter mellem-Moen, og kjøpte ett verkens (?) til nærmere to daler, et svart underskjørt til sytten skilling og et grønt slaggeklede til nær halvannen daler.
«Christen Engebretsen Moens Plads og Kone» gikk til nattverd i mai 1830. «Christen I: Moenspl:» anskaffet i april 1831 to karder på en auksjon på søndre Moen for syv skilling. «Christen Engebretsen Moens pl: og Kone» var kommunikanter i oktober 1831, og det er siste gang Christen ble nevnt i levende live. Sønnen Erik giftet seg i april 1832, og bodde da på Moensplassen. I november 1832 var det bare Gunhild som gikk til alters sammen med sønnen Even Christensen Moensplads og hans hustru, og Christen var nok på det tidspunktet død uten at skifte ble holdt. Av senere kilder framgår at det dreide seg om mellom-Moen, som Johan Frederik Colstrup eide og brukte på denne tiden.
I mai 1833 ble Gunhild Evensdatter Jonsrud under Skykkelstad titulert som enke i kommunikantprotokollen, og i oktober samme år ble datteren Christine konfirmert på Jonsrud med karakteren «god» i kristendomskunnskap og flid. I mai 1835 bodde Gunhild på en plass under en av Langenesgårdene, vel som i 1825 på nordre Langenes hvor sønnen Erik nå var husmann (hans første hustru var datter av Andreas Hansen på nordre Langenes, som tidligere hadde vært husmann på Togrind). Syver Gulbrandsen Langenæs var nå død, og enken Margrete Clemetsdatter lot ifølge gårdshistorien husmenn og arbeidsfolk drive gården. Erik var senest 1838 flyttet til Barkerud under Østereng og senere til Saribakke under samme gård, men det er uvisst om Gunhild fulgte med på lasset.
Datteren Christine ble viet i november 1839 til Syver Rasmussen, gårdmannssønn på mellom-Torper. Hun tjente på Østereng, og opplyste at hennes far var avdøde husmann Christen Mustorp.
Det tok nå lang tid før Gunhild igjen gikk til alters. Kommunikantprotokollen nevner henne ikke før i juni 1846 på Sulerud plass, med andre ord Frosterud. Hun var altså kommet tilbake til utgangspunktet, sitt fødested, hvor hun nå bodde hos datteren Christine. Hun døde i april 1847 på Frosterud, 71 år gammel. Hun hadde tre myndige barn, men etterlot seg ikke noe idet hun hadde understøttelse av fattigvesenet. Det ble ikke noe skifte.
Datteren Christine ble gift annen gang i januar 1852 med arbeidsmannen Olof Jansson fra Stenbyn i Töcksmark. Hennes far ble da oppgitt å være avdøde husmann Christen Engebretsen mellem-Moen. Sønnen Erik på Saribakke ble viet for tredje gang i mai 1863, og opplyste da at hans far var husmann Christen Engebretsen Moensplads.
Av Christen og Gunhilds tre barn vokste sønnen Erik og datteren Christine opp. Begge forble i husmannsstanden. De seks barna som Christen hadde med Anne Henriksdatter døde, og av disse var det bare datteren Pernille oppnådde konfirmasjonsalder. Av Gunhilds tre barn med Christian Hansen var det bare datteren Elen som vokste opp. Hun døde nærmere åtti år gammel som ugift fattiglem på en plass under Hotvedt. Hennes uekte datter Johanne Maria Hansdatter fikk to barn utenfor ekteskap, og ved sin død i august 1854 ble det opplyst at hun som lam med «langvarig svaghed» var i legd på Skofterudengenplass hos morens søster Christine.