Carl August Christophersen og Caroline Amalie Martinsdatter |
|
|||
|
||||
|
|
Sagbrukene og jernbanen utgjorde det viktigste grunnlaget for fremveksten av industri på Lillestrøm. Allerede i 1875 fantes 8 dampsager på stedet, og ca. 40 prosent av den yrkesaktive befolkning var sysselsatt i sagindustrien. I 1860 ble sagbruksprivilegiene fra 1688 opphevet. Knut Haaseth - som virket som klokker og lærer i Brandval - var en av hovedmennene bak bygging av den første dampsaga på Lillestrøm. I 1859 ble Brandvalsaga (eller Brandvoldsaga) bygget. Også Carl Christophersen var ansatt på sagbruk. Han var sagmester, som sin far Christopher Jørgensen var før ham. Carl og Caroline giftet seg i 1885, og satte bo i "Gamlestua" på Nesa i Lillestrøm. Som 40% av den yrkesaktive befolkning i Lillestrøm, var også Carl sagarbeider, og han ble etter hvert sagmester. På et tidspunkt på slutten av 1800-tallet var det hele 10 større dampsager der. Livet på og rundt sagbrukene på Lillestrøm hadde stor betydning for de aller fleste familiene, og allerede i 12 års alderen ble guttunger sysselsatt på saga. Som
sagarbeider var det ofte vanskelig å få inntektene til
å strekke til i vinterhalvåret. Da var Nitelva tilfrosset,
og tømmeret kom ikke frem til sagbrukene på Lillestrøm.
Mange fant seg annet arbeid i Østlandsområdet, blant
annet som arbeidere på transportsager. Men på vårparten
kom de tilbake til Lillestrøm og arbeidet på saga.
Carl beskriver hjemkomsten slik i sin "Lillestrømsagmesterens
Vise": Familien bodde på Nesa. Der bygde de hus, og der vokste barneflokken opp. |
|
Les hva Harald Hals skriver om sagbruksvirksomheten i "Lillestrøms Historie". Du kan også få et inntrykk av hvordan en arbeidsdag artet seg ved Skedsmosaga i en artikkel fra "Lillestrømlingen" 7/86, skrevet av Wigo Skråmm (fortalt av Einar Meyer).
Slektsprogram: Min
Släkt v. 4.0
- Send
e-mail
-
- |