Da
Gustav Vasa skulle sprenges i lufta |
|
||
|
|||
|
|
Nedenfor følger en artikkel skrevet av Herman Lindqvist i Aftonbladet om "Krutkonspirasjonen" i Stockholm - palmesøndag i 1536.
Og det var der Gustav Vasa skulle gjøre sin ufrivillige himmelferd. Det var våren 1536. Gustav Vasa var da førti år gammel og hadde ennå ikke fått riktig fast grep om makten i landet. Trusselen kom i de dager fra Lübeck og den Hanseatiske liga, som søkte å få tilbake innflytelsen over Stockholm. Det var med Lübecks penger som Gustav Eriksson kunne innsettes som konge, men så snart han hadde oppnådd dét, forsøkte han å klippe over trådene til den rike tyske Hansabyen. Propagandaen i Lübeck oppfordret svenskene til å avsette "den harde og store tyrannen Gustav Eriksson". Krigen startet i 1534 og gikk til å begynne med bra for tyskerne. Konspirasjonen i Sverige ble ledet av tyske borgere i Stockholm. Flere misfornøyde svenske herrer tilsluttet seg, blant andre myntmesteren Anders Hansson. De ledende tyskerne var Kort Druwehagel og Hans Bökman. Etter å ha mislykkes med et giftmordsforsøk og ett knivattentat besluttet de å forsøke med en eksplosjon. En fjerding krutt (en kvart tønne) ble plassert under kongens stol i Storkyrkan. Fra kruttet løp et kopperrør, og i røret var det en lunte. Palmesøndag var kongen ventet i kirken. Lunten skulle tennes og menigheten skulle få se en himmelferd som de aldri ville glemme. Slik var det i alle fall tenkt. Kvelden før det planlagte attentatet samlet konspiratørene seg for en siste gjennomgang av planen. Dessverre for dem hadde noen tatt med en fordrukken skipper med det passende navnet - eller i alle fall tilnavnet - Hans Vindrank. Da kvelden var slutt var Hans Vindrank halvt i svime, og hans kamerater bestemte seg for å følge ham til hans hjem i Gamla Stan. Deres vandring ble vinglete og høylytt, og Hans Vindrank ble dumpet utenfor porten sin. Da han forsøkte å komme seg inn, vekket han sin nabokone Brita. Hun kom styrtende og spurte hva som foregikk, hvoretter hun ga en vidløftig og svært kritisk beskrivelse av Hans Vindranks liv og levnet, et emne hun alltid tok opp når hun møtte sin nabo. Hans Vindrank kviknet da til, og kom seg på føttene. Han ville vise for fru Brita at han på ingen måte var en vanlig fyllik. Han var en mann med kontakter og informasjon. Han var en lenke i en stor plan, som han - selvfølgelig i den dypeste fortrolighet - kunne avsløre for fru Brita. Her var det store ting på gang. Og han avslørte alt han visste. Fru Brita fortalte straks alt hun hadde hørt til mannen sin, og han løp umiddelbart til slottet. Innen et par døgn var samtlige konspiratører, blant dem sikkert mange uskyldige, arrestert og de fleste ble utsatt for et grundig forhør. Torturert ville man nok sagt i dag.
Anders Hansson forsøkte å slippe bøddelen ved å kaste seg ut av et vindu i det høye slottstårnet. Han slo seg i hjel mot brolegningen. Men han slapp ikke bøddelen for det. Kroppen ble likevel halshugget. Hadde Gustav Vasa dømt noen til halshugging, skulle vedkommende halshugges. De øvrige innblandete fikk fengsel og bøter - penger som kongen kunne putte i egen lomme. Et resultat av konspirasjonen og dommene var at den tyske kolonien i Stockholm ble nøytralisert. Siden de dødsdømtes gods og eiendommer alltid ble konfiskert av kronen, kunne kongen nå legge beslag på et stort antall flotte eiendommer i det sentrale Stockholm. Dessuten ble borgerskapet
i Stockholm straffet på andre måter. De ble tvunget
til å avstå sine kanoner og andre våpen, som de
hadde hatt siden middelalderen. Stockholms politiske særstilling
var nå brutt. Nå var det Gustav Vasa som bestemte i
rådhuset ved Stortorget i Gamla Stan. Hans Bökman omtales flere steder på internett, bl.a. her. Slektsprogram: Min Släkt v. 4.0 - Send e-mail |